Sau får lam
Sauen hadde stått støare på eigne bein om jorda han står på, fekk statsstønaden i staden for han.
Dalasau med to lam.
Foto: Wikimedia Commons
Dei fleste av oss veit at sauekjøt skal trekke, ikkje koke, om det skal verte god fårikål til slutt. Likevel har det koka i sauenæringa i heile haust. Bøndene kokar over å få betalt latterlege fem øre kiloet for sauekjøtet alle tilsynelatande vil ha, men ingen får tak i. For samstundes kokar forbrukarar over å ikkje finne nett den stykningsdelen av nett den årsklassen dei vil ha i butikken på hjørnet. Tilsynelatande auka etterspurnad er ikkje nok: Nortura lyt lufte overfylte fryselager ved å selje til innkjøparar som sel 440 tonn sauekjøt vidare ut av landet. 100 av dei heilt til Afghanistan.
Sistnemnde punkt har fått landbruks- og matministeren til å reagere. Jon Georg Dale (Frp) ville ikkje ha tillate eksport av subsidiert sauekjøt til Afghanistan, og han bed Omsetningsrådet vurdere om subsidiane bør trekkast attende og om ordninga i seg sjølv fungerer som ho skal.
Årsaka til at kjøtet har vorte så billeg at det har vorte eksportert, er at overproduksjonen har utløyst omsetjingsavgift – ei avgift bøndene sjølv betaler. Spørsmåla er likevel berre sminke på omvegen. I staden for å spørje korleis overprodusert subsidiert sau hamnar i Afghanistan, burde vi spørje kvifor vi subsidierer sau i utgangspunktet.
Frå produkt til areal
I gjeldande jordbruksavtale aukar tilskotet per vinterfôra sau med 50 kroner for dei fyrste 100 sauene. I tillegg får bønder eit såkalla «kvalitetstilskot» på 500 kroner per lam dei leverer til slakt dersom lammet har slakteklasse O eller betre. Det er dobbelt så mykje som i 2016, då dette tilskotet var på 250 kroner. I tillegg kjem distriktstilskotet som vert betalt per kilo produsert: Alt etter kor grisgrendt du bur, kan du her hente ut mellom 0 (sentrale Austlandet, Jæren og sentrale Trøndelag) til 13,30 (Nordland og sørlege Troms) kroner per kilo kjøt du leverer til slakteriet.
Med andre ord: Det løner seg å stappe fjøsa fulle. Og kva får sauene å ete? Sauenæringa fører ikkje like god statistikk som kubransjen gjer, men i 2005 var 87 prosent av sauene våre på utmarksbeite. No tar 85 prosent turen. Fleire sauer totalt tyder endå fleire sauer som ikkje kjem seg til fjells.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.