JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ord om språkKunnskap

Når det gjeld

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2360
20230324
2360
20230324

Å verta gjeldfri er gildt, i alle fall om ein har vore so nedsokken i gjeld at ein snautt har kunna tenkja på anna. Smågjeld er greiare, men det gjeld å fylgja med då òg. Nokre har smågjeld her og der (klattgjeld, dei kallar), og det er lett å missa oversynet. Brått kjem nokon og krev inn gjeld du har gløymt, og kva gjer du då? Rømmer til eit anna prestegjeld?

Verbet gjelda er ikkje drusteleg å sjå til, men til gjengjeld har det nokre gilde slektningar, til dømes gild (‘gyldig; stor, grepa, fin; godlynt; glad’), gilde (eig. ‘betaling, tilskot’) og gilda (‘gjera gild, godkjenna; stadfesta; forgylla’). Gyldig (frå tysk) høyrer òg til denne ætta. Det same gjeld tysk Geld (‘pengar’). Engelsk yield (‘gjeva frå seg, gjeva etter’) er same ordet som vårt gjelda. Men gjelda (‘kastrera’) er noko anna. Det ordet heng i hop med adjektivet gold (‘ufruktbar’, dansk form) og gjeld (heimleg form).

Norrønt gjalda vart mellom anna nytta i tydingane ‘betala, gjeva attende, bøta; hemna; reia ut; syna; lata få; vera verd’. Me kan framleis nytta gjelda i tydinga ‘betala’, men gjengs er det ikkje. Ei tyding som i større grad har gjort seg gjeldande, er ‘vera verd, ha å seia, verta halden for’. «Kvitteringa gjeld som garanti.» «Ho gjeld for å vera sterk.»

Tydinga ‘betala’ ligg og lurer i samansette ord som gjengjelda (eig. ‘betala tilbake’) og omgjelda eller unngjelda (eig. ‘betala for’, «få omgjelda/unngjelda for noko»). Det avleidde inkjekjønnsordet som i norrønt hadde forma gjald (‘betaling, skatt’), har delt seg i to: inkjekjønnsordet gjeld (t.d. prestegjeld, eig. ‘område som betalar til same presten’) og hokjønnsordet gjeld (‘pengesum som ein skuldar’). Sistnemnde ter seg i mange samansetjingar, som gjeldsbyrd, gjeldsslave, gjeldsspiral, fellesgjeld, spelegjeld og statsgjeld.

Me kan stå i gjeld til nokon i overført tyding, og me kan nytta gjelda om mangt anna enn pengar og skuld. Ordlag som «no gjeld det» målber at det røyner på eller vert alvor. Gjelda kan òg tyda ‘dreia seg om, stå om’ («alt som gjeld saka», «det gjeld (om) livet»), ‘vera naudsynt’ («her gjeld det å …») og ‘vera gyldig, lovleg, stå ved lag’ («den billetten gjeld ikkje her», «etter gjeldande lov»). Og som ordtaket seier: Det som ikkje held når det gjeld, er gagnlaust.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Å verta gjeldfri er gildt, i alle fall om ein har vore so nedsokken i gjeld at ein snautt har kunna tenkja på anna. Smågjeld er greiare, men det gjeld å fylgja med då òg. Nokre har smågjeld her og der (klattgjeld, dei kallar), og det er lett å missa oversynet. Brått kjem nokon og krev inn gjeld du har gløymt, og kva gjer du då? Rømmer til eit anna prestegjeld?

Verbet gjelda er ikkje drusteleg å sjå til, men til gjengjeld har det nokre gilde slektningar, til dømes gild (‘gyldig; stor, grepa, fin; godlynt; glad’), gilde (eig. ‘betaling, tilskot’) og gilda (‘gjera gild, godkjenna; stadfesta; forgylla’). Gyldig (frå tysk) høyrer òg til denne ætta. Det same gjeld tysk Geld (‘pengar’). Engelsk yield (‘gjeva frå seg, gjeva etter’) er same ordet som vårt gjelda. Men gjelda (‘kastrera’) er noko anna. Det ordet heng i hop med adjektivet gold (‘ufruktbar’, dansk form) og gjeld (heimleg form).

Norrønt gjalda vart mellom anna nytta i tydingane ‘betala, gjeva attende, bøta; hemna; reia ut; syna; lata få; vera verd’. Me kan framleis nytta gjelda i tydinga ‘betala’, men gjengs er det ikkje. Ei tyding som i større grad har gjort seg gjeldande, er ‘vera verd, ha å seia, verta halden for’. «Kvitteringa gjeld som garanti.» «Ho gjeld for å vera sterk.»

Tydinga ‘betala’ ligg og lurer i samansette ord som gjengjelda (eig. ‘betala tilbake’) og omgjelda eller unngjelda (eig. ‘betala for’, «få omgjelda/unngjelda for noko»). Det avleidde inkjekjønnsordet som i norrønt hadde forma gjald (‘betaling, skatt’), har delt seg i to: inkjekjønnsordet gjeld (t.d. prestegjeld, eig. ‘område som betalar til same presten’) og hokjønnsordet gjeld (‘pengesum som ein skuldar’). Sistnemnde ter seg i mange samansetjingar, som gjeldsbyrd, gjeldsslave, gjeldsspiral, fellesgjeld, spelegjeld og statsgjeld.

Me kan stå i gjeld til nokon i overført tyding, og me kan nytta gjelda om mangt anna enn pengar og skuld. Ordlag som «no gjeld det» målber at det røyner på eller vert alvor. Gjelda kan òg tyda ‘dreia seg om, stå om’ («alt som gjeld saka», «det gjeld (om) livet»), ‘vera naudsynt’ («her gjeld det å …») og ‘vera gyldig, lovleg, stå ved lag’ («den billetten gjeld ikkje her», «etter gjeldande lov»). Og som ordtaket seier: Det som ikkje held når det gjeld, er gagnlaust.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Forfattar Karin Haugane arbeider også som omsetjar.

Forfattar Karin Haugane arbeider også som omsetjar.

Foto: Catharina Caprino

BokMeldingar

Draum og traume

Karin Haugane skriv dikt med ein særeigen mytisk og forheksande dåm over seg.

Sindre Ekrheim
Forfattar Karin Haugane arbeider også som omsetjar.

Forfattar Karin Haugane arbeider også som omsetjar.

Foto: Catharina Caprino

BokMeldingar

Draum og traume

Karin Haugane skriv dikt med ein særeigen mytisk og forheksande dåm over seg.

Sindre Ekrheim
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte
PrebenAavitsland

Meir om seinfølgjer

Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.

Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.

Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.

Foto: Maria Jemeljanova / Fide

SjakkKunnskap
Atle Grønn

«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»

Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.

Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.

Foto: Terje Pedersen / NTB

PolitikkSamfunn
Eva Aalberg Undheim

Veksande fjernstyre

Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.

Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Foto: Westcon

FiskeSamfunn

Båtbyggjarfolket

Trålaren «Ecofive» er både ei teknologisk nyvinning og eit resultat av den urgamle båtbyggjarkulturen på Vestlandet.

William Sem Fure
Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Foto: Westcon

FiskeSamfunn

Båtbyggjarfolket

Trålaren «Ecofive» er både ei teknologisk nyvinning og eit resultat av den urgamle båtbyggjarkulturen på Vestlandet.

William Sem Fure

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis