Mjølk og andre drikkar

Kva er mjølk? Sjølv om definisjonen klart slår fast at «melk er et gulhvitt sekret fra kjertler hos hunnpattedyr som er bestemt til å være avkommets første næring», har ordet i daglegtalen i stadig større grad vorte nytte om gulkvite væsker med alle slags opphav. I tillegg til kumjølk, geitemjølk og morsmjølk har vi fått kokosmjølk, soyamjølk, rismjølk og havremjølk – mellom anna.

Medan ingen ser ut til å legge seg borti at tjukk, kvit væske seld på hermetikkboks – altså kokosmjølk – kallar seg «mjølk», er det desto fleire som lèt seg både irritere og provosere over at uttrekk av vegetabil selt på kartong, gjer det same: Soyadrikk, havredrikk, risdrikk og mandeldrikk får ikkje lenger lov til å kalle seg mjølk.

Årsaka er vel temmeleg openberr: Kartongane konkurrerer direkte med sekretmjølka. Og den vil bøndene ha for seg sjølv.

For om vi ikkje driv direkte med heilage kyr, er mjølk aldri så lite heilagt i Noreg. Sjå berre på skulemjølkordninga: Kvifor skal Tine vere den einaste som får selje drikkevarer på norske skular? Er mjølk så sunt at alle norske born må få spesialtilbod om det?

Overproduksjon

Mjølk er ganske sunt, med gode protein, høveleg med feitt, kalsium og fine vitamin. Men mjølk er òg distriktspolitikk, kulturlandskapspleie og produksjon av mat på norske ressursar: Vi kan ikkje lage kokosmjølk i Noreg, for kokospalmar veks ikkje her, men vi kan lage mjølk av gras ved å late det gå gjennom ei ku.

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

E-postadressa di

Eg godtek vilkåra

Eller kjøp eit anna abonnement

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare