Hermetiske tomatar
Boks er bra.
Kokte tomatar kan gjerne kome frå boks.
Foto: Pxhere.com
Ja, det er kvardag att. Ja, han kom fort. (Var nokon eigentleg heilt klare?) Dagane som seig forbi i eit enormt rom av berre tid, var framleis gode, men forbi. Attende var gjeremåla, avtalane, møta, forpliktingane og etterskota.
Igjen skal middagen på bordet kvar dag, men fyrst må vi igjen haste oss gjennom butikken eit kvarter for seint, igjen har vi ikkje alltid tid til å lese alt som står med altfor lita skrift på kvar einaste pakning. (Brillene ligg sjølvsagt att i bilen – eller vart dei att på kontorpulten i dag?) Og igjen kjem vi heim med noko anna enn vi eigentleg ville ha, fordi dei fordømde pakningane er så fordømt like.
Store havregryn som må kokast i ei æve når ein eigentleg ville ha slike små som berre må dyppast i gryta. Lettost i staden for vanleg. Kalkunpølse i staden for servelat. Fallgruvene er mange, men verst, vil eg likevel påstå, er det i tomathylla.
For det finst ei eiga tomathylle i nærast kvar einaste daglegvarebutikk, og det i seg sjølv er jo ganske fantastisk. Det same er innhaldet i hylla.
Kok dei fri
Hermetikk er mat i lufttett emballasje. Den franske konditoren Nicolas Appert berga truleg fleire liv enn dei fleste legar då han på byrjinga av 1800-talet fann opp ein metode for å sterilisere – ikkje berre koke – hermetikken. Tidlegare vart maten kokt, men gjerne smitta igjen på veg inn i emballasjen. Ved å varme sjølve boksen med innhald under trykk vart alt heilt reint.
Sidan er hermetikkboksen stadig vidareutvikla. At han er rilla, er til dømes ikkje tilfeldig, det gjer boksen sterkare, slik at han kan stå i mot høgare trykk, og han inneheld ikkje lenger kreftframkallande BPA.
Og tomaten som er oppi? Han ikkje berre toler hermetiseringsprosessen – han vert rett og slett sunnare undervegs.
Tomat inneheld antioksidanten lykopen – eit karotenoid, som syner seg som raud farge. Di raudare farge på tomaten, di meir lykopen, om han er rå eller hermetisert. Lykopen er bra for oss, men for at stoffet skal få utføre den kreftstoppande magien sin, må kroppen vår klare å ta det opp. Og det klarar kroppen betre frå kokte enn frå rå tomatar.
I tillegg har hermetiske tomatar fått henge på planta til dei er modne, i motsetnad til ferske importtomatar, som må modnast på lastebilar og butikklager, heilt utan antioksidantskapande solstrålar.
Heile held
Vi skal altså stå med rak rygg framfor hylla full av tomat på boks, men kva skal vi velje? Tomatpuré klarar dei fleste å skilje ut. Det er tomatar kokte og reduserte fleire gonger, men kjenner vi att passata? Det er kjapt kokte tomatar som er pressa eller mosa, og som skal brukast som andre hermetiske tomatar, ikkje som tomatpuré. Ein god base for pizzasaus, men kjedeleg om du hadde planar om tomatsuppe med bitar i: Passataen er heilt glatt.
Attende til dei tradisjonelle boksane med hermetisk tomat. Prisskilnadane er store, frå seks–sju–åtte kroner for dei billegaste til over tretti kroner for dei dyraste. Innhaldslistene er stort sett dei same: tomat, tomatjuice og surleiksregulerande middel.
Som ein tommelfingerregel kan vi seie at di dyrare dei er, di meir italienske er dei i namn og nemning. Produsenten Petti sel tomatane sine som «100 % tomater fra Toscana», Mutti hentar sine i Parma og er «No. 1 in Italy». I praksis har dette mindre å seie.
Det viktigaste med bokstomat er mykje tomatsmak – tjukk juice og fyldige tomatar. Det fekk eg ikkje i boksen med cherrytomatar frå Petti, som eg kjøpte her ein dag: Juicen var vassig og tomatane tamme, trass i at boksen kosta over tjue kroner.
Cherrytomatar er heller ikkje laga for hermetisering. Det er eigne sortar for det, den vanlegaste heiter roma og er ein stor, avlang og fyldig tomat. Han vert lagd på boks enten heil eller opphakka – og her er det verkeleg ein skilnad: Heile tomatar er fyldigare og mindre sure enn dei opphakka. Truleg har det å gjere med at dei er handtert ein runde mindre, dei er berre skålda før dei er hermetiserte.
For å gjere det lett gjer eg alltid det same: Kjøper eg hakka, mosa eller bitte småe og dyre hermetiske tomatar? Nei takk, eg held meg til heile tomatar som deler seg akkurat slik eg vil ha dei i gryta mi heime.
Siri Helle
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ja, det er kvardag att. Ja, han kom fort. (Var nokon eigentleg heilt klare?) Dagane som seig forbi i eit enormt rom av berre tid, var framleis gode, men forbi. Attende var gjeremåla, avtalane, møta, forpliktingane og etterskota.
Igjen skal middagen på bordet kvar dag, men fyrst må vi igjen haste oss gjennom butikken eit kvarter for seint, igjen har vi ikkje alltid tid til å lese alt som står med altfor lita skrift på kvar einaste pakning. (Brillene ligg sjølvsagt att i bilen – eller vart dei att på kontorpulten i dag?) Og igjen kjem vi heim med noko anna enn vi eigentleg ville ha, fordi dei fordømde pakningane er så fordømt like.
Store havregryn som må kokast i ei æve når ein eigentleg ville ha slike små som berre må dyppast i gryta. Lettost i staden for vanleg. Kalkunpølse i staden for servelat. Fallgruvene er mange, men verst, vil eg likevel påstå, er det i tomathylla.
For det finst ei eiga tomathylle i nærast kvar einaste daglegvarebutikk, og det i seg sjølv er jo ganske fantastisk. Det same er innhaldet i hylla.
Kok dei fri
Hermetikk er mat i lufttett emballasje. Den franske konditoren Nicolas Appert berga truleg fleire liv enn dei fleste legar då han på byrjinga av 1800-talet fann opp ein metode for å sterilisere – ikkje berre koke – hermetikken. Tidlegare vart maten kokt, men gjerne smitta igjen på veg inn i emballasjen. Ved å varme sjølve boksen med innhald under trykk vart alt heilt reint.
Sidan er hermetikkboksen stadig vidareutvikla. At han er rilla, er til dømes ikkje tilfeldig, det gjer boksen sterkare, slik at han kan stå i mot høgare trykk, og han inneheld ikkje lenger kreftframkallande BPA.
Og tomaten som er oppi? Han ikkje berre toler hermetiseringsprosessen – han vert rett og slett sunnare undervegs.
Tomat inneheld antioksidanten lykopen – eit karotenoid, som syner seg som raud farge. Di raudare farge på tomaten, di meir lykopen, om han er rå eller hermetisert. Lykopen er bra for oss, men for at stoffet skal få utføre den kreftstoppande magien sin, må kroppen vår klare å ta det opp. Og det klarar kroppen betre frå kokte enn frå rå tomatar.
I tillegg har hermetiske tomatar fått henge på planta til dei er modne, i motsetnad til ferske importtomatar, som må modnast på lastebilar og butikklager, heilt utan antioksidantskapande solstrålar.
Heile held
Vi skal altså stå med rak rygg framfor hylla full av tomat på boks, men kva skal vi velje? Tomatpuré klarar dei fleste å skilje ut. Det er tomatar kokte og reduserte fleire gonger, men kjenner vi att passata? Det er kjapt kokte tomatar som er pressa eller mosa, og som skal brukast som andre hermetiske tomatar, ikkje som tomatpuré. Ein god base for pizzasaus, men kjedeleg om du hadde planar om tomatsuppe med bitar i: Passataen er heilt glatt.
Attende til dei tradisjonelle boksane med hermetisk tomat. Prisskilnadane er store, frå seks–sju–åtte kroner for dei billegaste til over tretti kroner for dei dyraste. Innhaldslistene er stort sett dei same: tomat, tomatjuice og surleiksregulerande middel.
Som ein tommelfingerregel kan vi seie at di dyrare dei er, di meir italienske er dei i namn og nemning. Produsenten Petti sel tomatane sine som «100 % tomater fra Toscana», Mutti hentar sine i Parma og er «No. 1 in Italy». I praksis har dette mindre å seie.
Det viktigaste med bokstomat er mykje tomatsmak – tjukk juice og fyldige tomatar. Det fekk eg ikkje i boksen med cherrytomatar frå Petti, som eg kjøpte her ein dag: Juicen var vassig og tomatane tamme, trass i at boksen kosta over tjue kroner.
Cherrytomatar er heller ikkje laga for hermetisering. Det er eigne sortar for det, den vanlegaste heiter roma og er ein stor, avlang og fyldig tomat. Han vert lagd på boks enten heil eller opphakka – og her er det verkeleg ein skilnad: Heile tomatar er fyldigare og mindre sure enn dei opphakka. Truleg har det å gjere med at dei er handtert ein runde mindre, dei er berre skålda før dei er hermetiserte.
For å gjere det lett gjer eg alltid det same: Kjøper eg hakka, mosa eller bitte småe og dyre hermetiske tomatar? Nei takk, eg held meg til heile tomatar som deler seg akkurat slik eg vil ha dei i gryta mi heime.
Siri Helle
Di dyrare dei er,
di meir italienske
er dei i namn og nemning.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Historieforvanskingar
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.