Grønsaksgrill

Grøne grillar treng ikkje ha vore gjennom ein heil maskinpark.

Å grille grønsaker kan vere ei fullgod feiring av sommarhøgtida, men her finst fallgruver.
Å grille grønsaker kan vere ei fullgod feiring av sommarhøgtida, men her finst fallgruver.
Publisert

Ja, det er godt å grille. Helst ordentleg, med kol, berre det gjev den skikkelege grillsmaken, men gass duger, det òg: Mindre for smaken, då, men opplevinga, ho er den same: Når vi grillar, tek vi oss automatisk litt ekstra tid til å ete. Idet vi flyttar matlaginga vekk frå komfyren og ut i sommarrommet, vert måltidet meir enn berre mat – det vert ei oppleving.

Denne opplevinga fortener gode råvarer. Og råvarene treng ikkje nødvendigvis ha vore ein del av eit dyr: Du treng ikkje få panikk om vegetarianarsvigersonen eller veganarkusina med eitt melder seg på grillfesten. Men det er nokre få fallgruver du kan prøve å unngå.

Påfallande mange av desse fallgruvene har konfliktsøkande namn eller innpakningar: Burgar høyrer heime på grillen, men ein burgar som har valt å kalle seg Beyond Meat, vekker straks skepsis. Det same gjer varianten Naturli’ burger, som på pakningen har teikna opp ei grastue med to piler vidare: Éi pil går vidare til ei ku og vert avskriven som «the old way». Den andre pila går rett vidare til ein burgar: «the naturli’ way».

Grasburgar?

Kor provoserande dette er, heng saman med kva grastusten består av: Er det beitegras, er det jo berre kua som kan gjere han om til ein burgar. Er det derimot ein soyatust, har han ingenting i ei ku å gjere: Kyr er altfor ekstensive dyr til å bli fôra opp på intensive soyabønner.

Men gjer det soyaburgar til ein god, sunn, berekraftig burgar – eit steg mot ein meir berekraftig grillfest?

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement