Monarkar imellom
Kong Georg VI på treårsdagen til barnebarnet og tronarvingen Charles på Buckingham Palace 14. november 1951.
Foto: AP / NTB
Victoria var engelsk dronning frå 1837 til 1901. Engelske dronningar brukar å vare lenge. Ho lét etter seg fleire born og ei mengd barneborn. Barneborna fann vegen til andre europeiske kongehus, som det danske, det tyske og det russiske. Victoria vart kalla Europas svigermor.
På den engelske, den tyske og den russiske trona kom det tre barneborn, tre fetrar: Georg i England, Vilhelm i Tyskland og Nikolai i Russland. Desse tre hadde mykje barndom saman, på vitjing hos kvarandre. Dei vart godt kjende og nære vener.
Denne venskapen varte ved då dei vart monarkar og overtok styringa i rika sine. Dei heidra kvarandre ved å gje kvarandre heidrande militære titlar i kvarandres militærmakt. Nikolai hadde offisersgrad i ei skotsk avdeling, som Vilhelm hadde det i den engelske marinen. Dei bytte uniform med kvarandre og fotograferte byttet. Dei tre såg på kvarandre som garantar for freden i Europa.
I 1914 starta første verdskrigen, og vegane deira skildest. Statane kom i krig. I Russland var det stor politisk uro, og tsar Nikolai, den eine fetteren, kjende seg utrygg for seg og familien. Han søkte ein tryggare verestad. Han vende seg til fetter Georg i England for å høyre om han kunne kome dit og slå seg til der.
Statsminister Lloyd George vart rådspurd og meinte at det måtte kunne la seg gjere. Vegen til det trygge England vart opna for Nikolai.
I Buckingham Palace hadde dei ein rådgjevar som sette foten ned. I England vart tsaren rekna som ein omsynslaus tyrann, avskydd av dei fleste. For kongefamilien å hjelpe denne tyrannen inn i England og ta ansvar for han der, var meir enn folkemeininga ville akseptere. Folket ville vende seg mot kongehuset. Svaret vart nei.
Under revolusjonen samla dei revolusjonære tsaren og familien hans i ein kjellar i Jekatineburg og massakrerte alle saman. Den eine glade fetteren, tsar Nikolai, var borte. Den andre glade fetteren, keisar Vilhelm II i Tyskland, tapte krigen og abdiserte frå trona 9. november 1918.
Han fekk politisk asyl i Nederland, der han budde til sin død i 1941, parkert og gløymd. Draumen hans var å skape eit stort tysk imperium. Han levde lenge nok til å oppleve at Adolf Hitler prøvde seg på det same. Og han døydde tidleg nok til sleppe å sjå korleis Hitlers imperium enda.
To av dei glade fetrane gjekk ut av historia i skam og elende. Den tredje, kong Georg av England, vart sitjande på trona. Der sit ætta hans framleis, med ei godt vaksen dronning som har den eldste kronprinsen i engelsk historie sitjande på vent.
Å vere konge er eit farleg yrke. Det er gammal kunnskap. Snorres Heimskringla er full av falne kongar.
Andreas Skartveit
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Victoria var engelsk dronning frå 1837 til 1901. Engelske dronningar brukar å vare lenge. Ho lét etter seg fleire born og ei mengd barneborn. Barneborna fann vegen til andre europeiske kongehus, som det danske, det tyske og det russiske. Victoria vart kalla Europas svigermor.
På den engelske, den tyske og den russiske trona kom det tre barneborn, tre fetrar: Georg i England, Vilhelm i Tyskland og Nikolai i Russland. Desse tre hadde mykje barndom saman, på vitjing hos kvarandre. Dei vart godt kjende og nære vener.
Denne venskapen varte ved då dei vart monarkar og overtok styringa i rika sine. Dei heidra kvarandre ved å gje kvarandre heidrande militære titlar i kvarandres militærmakt. Nikolai hadde offisersgrad i ei skotsk avdeling, som Vilhelm hadde det i den engelske marinen. Dei bytte uniform med kvarandre og fotograferte byttet. Dei tre såg på kvarandre som garantar for freden i Europa.
I 1914 starta første verdskrigen, og vegane deira skildest. Statane kom i krig. I Russland var det stor politisk uro, og tsar Nikolai, den eine fetteren, kjende seg utrygg for seg og familien. Han søkte ein tryggare verestad. Han vende seg til fetter Georg i England for å høyre om han kunne kome dit og slå seg til der.
Statsminister Lloyd George vart rådspurd og meinte at det måtte kunne la seg gjere. Vegen til det trygge England vart opna for Nikolai.
I Buckingham Palace hadde dei ein rådgjevar som sette foten ned. I England vart tsaren rekna som ein omsynslaus tyrann, avskydd av dei fleste. For kongefamilien å hjelpe denne tyrannen inn i England og ta ansvar for han der, var meir enn folkemeininga ville akseptere. Folket ville vende seg mot kongehuset. Svaret vart nei.
Under revolusjonen samla dei revolusjonære tsaren og familien hans i ein kjellar i Jekatineburg og massakrerte alle saman. Den eine glade fetteren, tsar Nikolai, var borte. Den andre glade fetteren, keisar Vilhelm II i Tyskland, tapte krigen og abdiserte frå trona 9. november 1918.
Han fekk politisk asyl i Nederland, der han budde til sin død i 1941, parkert og gløymd. Draumen hans var å skape eit stort tysk imperium. Han levde lenge nok til å oppleve at Adolf Hitler prøvde seg på det same. Og han døydde tidleg nok til sleppe å sjå korleis Hitlers imperium enda.
To av dei glade fetrane gjekk ut av historia i skam og elende. Den tredje, kong Georg av England, vart sitjande på trona. Der sit ætta hans framleis, med ei godt vaksen dronning som har den eldste kronprinsen i engelsk historie sitjande på vent.
Å vere konge er eit farleg yrke. Det er gammal kunnskap. Snorres Heimskringla er full av falne kongar.
Andreas Skartveit
Fleire artiklar
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.