Det vonde melder seg
Balders død skildra i eit gamalt islandsk manuskript.
Illustrasjon: Wikimedia Commons
Les også
Emil Doepler (1855–1922): «Lokes barn», med dei tre søskena Midgardsormen, Hel og Fenrisulven.
Den gamle jorda – og den nye
Les også
Pandora slik kunstmålaren Lawrence Alma-Tadema såg henne.
Foto: Wikipedia
Ein annan stor opprørar
Les også
Utsnitt frå Peter Paul Rubens og Jan Brueghel: «Edens hage» frå ca. 1615, Mauritshuis.
Gudane møter motstand
Les også
Emil Doepler (1855–1922): «Lokes barn», med dei tre søskena Midgardsormen, Hel og Fenrisulven.
Den gamle jorda – og den nye
Les også
Pandora slik kunstmålaren Lawrence Alma-Tadema såg henne.
Foto: Wikipedia
Ein annan stor opprørar
Les også
Utsnitt frå Peter Paul Rubens og Jan Brueghel: «Edens hage» frå ca. 1615, Mauritshuis.
Gudane møter motstand
Gudeverda er ingen idyll. Gudane, når dei er mange i ein gudefamilie, lever eit samansett, vanleg liv, med kjærleik, ekteskap og barn, og med rivalisering og konfliktar.
På mange måtar liknar gudane på folk flest. Om denne likskapen har mange tenkt. Herodot, den greske historikaren, seier rett ut at gudane er menneskeskapte. Nubiarane, som budde heilt sør i Egypt, var svarte, og hadde då svarte gudar, sa Herodot. Oksane hadde oksar til gudar, sa han også.
I denne menneskeskapte gudeverda fanst det, som i menneskeverda, både vonde og gode. Korleis kunne det ha seg, når verda var skapt av dei gode og mektige gudane?
Problemet, vondskapsproblemet, har plaga kristne teologar gjennom hundreåra. Kvifor gav den gode Gud så god plass til vondskapen?
Ei løysing i gudeverda var å introdusere det vonde som ein skapning, eit individ. I den norrøne gudeverda var jotunen Loke denne personifiserte vondskapen. Han drap Balder. I norrøn gudeverd er dette sjølve syndefallet, triumfen til det vonde. Balder var son til Odin, og var den beste av alle gudar, fortel Snorre.
Han drøymde vondt, at livet hans var i fare. Æsene fekk då alt i verda til å love ikkje å skade Balder. Då alle skapningar hadde lova dette, stilte dei Balder opp på tingmøta sine og skaut, kasta stein eller hogg mot han. Ingenting beit.
Loke fann då ein liten misteltein som hadde vore for ung til å gje så alvorlege lovnader. Loke reiv mistelteinen opp og tok han med til gudetinget. Der fekk han den blinde Hod til å skyte på Balder med mistelteinen han hadde med.
Skotet gjekk gjennom Balder, og han fall daud til jorda. Og det er den største ulukka som har hendt både æser og menneske, med Snorres ord.
Då Balder var fallen, orka ingen av æsene å seie eit ord.
Men det fanst råd. Om alle skapningar ville gråte for Balder, kunne han gråtast ut av Hel, der han var hamna.
Og alle gret for Balder. Folk og fe og jord og stein og tre og all malm, – så som du kan sjå at desse tinga græt når dei kjem or kulde og inn i varme.
Då æsene var på veg heim og hadde fått alle skapningar til å gråte for Balder, fann dei ei gyger som heitte Takk, under ein heller.
Ho ville einast gråte turre tårer for Balder. Balder kunne bli verande hos Hel for all tid. Sa gygra.
Snorre summerer opp:
Og det er allmenn tru at dette var Loke Lauvøyson, han som har gjort æsene mest vondt.
Balders død var den store katastrofen i den norrøne gudeverda, syndefallet deira.
Æsene fanga Loke, som hadde skapt seg om til ein laks. Tor fanga han, men laksen gleid i handa, så han fekk ikkje fast grep før ved sporden. Då klemde han til, og det er grunnen til at laksen smalnar attover.
Men han vart fanga og plaga. Når han plagast som mest, kan han rykkje til så hardt at jorda skjelv. Det er det dei kallar jordskjelv.
Som i Edens hage var det vondskapen, djevelskapen, som vann.
Dei mektige skapargudane måtte hjelpelaust vere vitne til at vonde krefter braut seg inn i deira gode skaparverk og rudde plass for djevelskapen sin.
Både slangen i Paradiset og Loke i Norden var slugare enn gudane, for å låne Bibelens ord.
Andreas Skartveit
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Gudeverda er ingen idyll. Gudane, når dei er mange i ein gudefamilie, lever eit samansett, vanleg liv, med kjærleik, ekteskap og barn, og med rivalisering og konfliktar.
På mange måtar liknar gudane på folk flest. Om denne likskapen har mange tenkt. Herodot, den greske historikaren, seier rett ut at gudane er menneskeskapte. Nubiarane, som budde heilt sør i Egypt, var svarte, og hadde då svarte gudar, sa Herodot. Oksane hadde oksar til gudar, sa han også.
I denne menneskeskapte gudeverda fanst det, som i menneskeverda, både vonde og gode. Korleis kunne det ha seg, når verda var skapt av dei gode og mektige gudane?
Problemet, vondskapsproblemet, har plaga kristne teologar gjennom hundreåra. Kvifor gav den gode Gud så god plass til vondskapen?
Ei løysing i gudeverda var å introdusere det vonde som ein skapning, eit individ. I den norrøne gudeverda var jotunen Loke denne personifiserte vondskapen. Han drap Balder. I norrøn gudeverd er dette sjølve syndefallet, triumfen til det vonde. Balder var son til Odin, og var den beste av alle gudar, fortel Snorre.
Han drøymde vondt, at livet hans var i fare. Æsene fekk då alt i verda til å love ikkje å skade Balder. Då alle skapningar hadde lova dette, stilte dei Balder opp på tingmøta sine og skaut, kasta stein eller hogg mot han. Ingenting beit.
Loke fann då ein liten misteltein som hadde vore for ung til å gje så alvorlege lovnader. Loke reiv mistelteinen opp og tok han med til gudetinget. Der fekk han den blinde Hod til å skyte på Balder med mistelteinen han hadde med.
Skotet gjekk gjennom Balder, og han fall daud til jorda. Og det er den største ulukka som har hendt både æser og menneske, med Snorres ord.
Då Balder var fallen, orka ingen av æsene å seie eit ord.
Men det fanst råd. Om alle skapningar ville gråte for Balder, kunne han gråtast ut av Hel, der han var hamna.
Og alle gret for Balder. Folk og fe og jord og stein og tre og all malm, – så som du kan sjå at desse tinga græt når dei kjem or kulde og inn i varme.
Då æsene var på veg heim og hadde fått alle skapningar til å gråte for Balder, fann dei ei gyger som heitte Takk, under ein heller.
Ho ville einast gråte turre tårer for Balder. Balder kunne bli verande hos Hel for all tid. Sa gygra.
Snorre summerer opp:
Og det er allmenn tru at dette var Loke Lauvøyson, han som har gjort æsene mest vondt.
Balders død var den store katastrofen i den norrøne gudeverda, syndefallet deira.
Æsene fanga Loke, som hadde skapt seg om til ein laks. Tor fanga han, men laksen gleid i handa, så han fekk ikkje fast grep før ved sporden. Då klemde han til, og det er grunnen til at laksen smalnar attover.
Men han vart fanga og plaga. Når han plagast som mest, kan han rykkje til så hardt at jorda skjelv. Det er det dei kallar jordskjelv.
Som i Edens hage var det vondskapen, djevelskapen, som vann.
Dei mektige skapargudane måtte hjelpelaust vere vitne til at vonde krefter braut seg inn i deira gode skaparverk og rudde plass for djevelskapen sin.
Både slangen i Paradiset og Loke i Norden var slugare enn gudane, for å låne Bibelens ord.
Andreas Skartveit
Les også
Emil Doepler (1855–1922): «Lokes barn», med dei tre søskena Midgardsormen, Hel og Fenrisulven.
Den gamle jorda – og den nye
Les også
Pandora slik kunstmålaren Lawrence Alma-Tadema såg henne.
Foto: Wikipedia
Ein annan stor opprørar
Les også
Utsnitt frå Peter Paul Rubens og Jan Brueghel: «Edens hage» frå ca. 1615, Mauritshuis.
Gudane møter motstand
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.