JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKunnskap

Diktet: Wetle Holtan

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Rolf M. Aagaard / Kolon forlag

Foto: Rolf M. Aagaard / Kolon forlag

2615
20240405
2615
20240405

Samandrag

Oppsummeringa er laga av AI-vertkøyet ChatGTP

Vis mer
Vis mindre

Dette diktet er henta frå Det er mange veier til et rom (1998). Det er den andre og siste diktsamlinga til Wetle Holtan (1970–2015). Førre gong eg skreiv, tok eg føre meg «Jeg strekket meg ut i sengen» frå debutboka, Høsten er et påskudd (1996). Debuten er konsentrert om einskildindividet, naturen ikring – særleg om vinteren og hausten – og det forgjengelege. Eit anna godt dikt frå debuten er «Et rom», der fyrste strofe lyder slik: «Et Rom/ der man i gode stunder/ sitter under stålampen/ sammenklemt i magnifikk munterhet/ der mus krafser inni veggene/ og forsøker å rigge seg til for vinteren/ bygger sine reder».

Også dette diktet inneheld den underlege blandinga av det laussleppte og det konsentrerte – iblanda korte grøss. Setninga «sammenklemt i magnifikk munterhet» er eit funn! Diktet set opp to parallelle busituasjonar: det til menneske og det til musa. Og så kjem grøsset: Denne situasjonen liknar på kista i grava.

I neste samling, som diktet ovanfrå er ifrå, set han søkje­ljos på menneskeleg samkvem, eller skort på samkvem. Alt det fyrste diktet i boka varslar denne tematikken: «Kanskje er det meningen at man av og til må/ glimre med sitt fravær/ for å ikke føle seg tilsidesatt». Vi ser Holtans gode grep om ordspel og retoriske paradoks. Når det gjeld innhald, handlar det om fiktive grunnar til å gje det å vera einsam ei meining.

Ordkunsten dukkar òg opp i diktet ovanfor: Liksom den barokke antitesen «magnifikk munterhet» opnar dette diktet òg storslege, samstundes som det går over i ein antitese. «Det er mange vegar til rom», då tenkjer vi sjølvsagt på det heilage Roma, pave- og renessansebyen. Det storslegne kjem òg til uttrykk gjennom ein partnar som blir nemnd lenger nede – gjennom kjærleik og elskhug, men Holtan dreg det ned med «reproduseringen/ forøking og fordunklingens spasmer». «Mange vegar» har òg sin negative parallell i «alle irrgangene». Det handlar om eit «magnifikt rom» til kjærleik, men som likevel «kantrar» fordi alt er gale. Om innhaldet er pessimistisk, er det uttrykt med ein språksans med rom for barokke kontrastar.

Ronny Spaans

DET ER MANGE VEIER

TIL ET ROM, så vent ikke på meg

for her har den aller helligste

skapt en verden som kantrer

selv den stødigste blant oss

og et landskap der ikke engang

jord og himmel

har noe med hverandre å gjøre

og selv om jeg ikke skal banne på

at dette stedet har sin gyldighet

så befinner det seg i det minste

et godt stykke unna reproduseringen

forøking og fordunklingens spasmer

som preger forholdene inne hos henne

som ligger og sover i rommet

jeg kjenner alle irrgangene til

Wetle Holtan

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis