JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Då radioen var ny

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Eit orkester spelar 1. januar 1925 til prøvesendt nyttårsprogram i radio for Kringkastingsselskapet, det private førelegget til Norsk rikskringkasting, som fekk nasjonalt monopol frå 1933.

Eit orkester spelar 1. januar 1925 til prøvesendt nyttårsprogram i radio for Kringkastingsselskapet, det private førelegget til Norsk rikskringkasting, som fekk nasjonalt monopol frå 1933.

Foto: Anders Beer Wilse

Eit orkester spelar 1. januar 1925 til prøvesendt nyttårsprogram i radio for Kringkastingsselskapet, det private førelegget til Norsk rikskringkasting, som fekk nasjonalt monopol frå 1933.

Eit orkester spelar 1. januar 1925 til prøvesendt nyttårsprogram i radio for Kringkastingsselskapet, det private førelegget til Norsk rikskringkasting, som fekk nasjonalt monopol frå 1933.

Foto: Anders Beer Wilse

3510
20221118
3510
20221118

Den 1. november 1922 hadde Norges Handels- og Sjøfartstidende, som avisa då heitte, ein artikkel om eit nytt fenomen: «Den traadløse telefon». Dagens Næringsliv, som avisa heiter i dag, fortel dette eit hundreår seinare, 1. november i år.

Den trådlause telefonen går sin sigersgang over verda, kan avisa fortelje i 1922. Han vil nok også snart få sitt inntog her i landet.

I USA har «den traadløse telefon faaet en betydning som er kolossal». Han er tatt i bruk på dei mest utenkjelege område. Dei private selskapa prøver å overby kvarandre med program og attraksjonar: børskursar, nyhende av alle slag, sportsresultat, foredrag, konsertar, undervisning, alt mogeleg, også dansemusikk.

Eit selskap for «broadcastin» (sic) engasjerer det beste orkesteret. Gjennom den trådlause blir tonane spreidde til tusenvis av heimar. Og akkurat her har det blitt reist sterk kritikk mot den trådlause telefonen, fordi han medverka til å auke dansegalskapen.

Det var radioen som for hundre år sidan, under urovekt motstand, brøytte seg inn i mediebiletet og truga veletablerte medium og interesser, som avisene, som framleis var relativt nyetablerte som dominerande medium.

Det ser ut til å liggje i menneskenaturen å forsvare det som finst og er etablert, mot det nye som er på veg. Vi veit kva vi har, men ikkje kva vi kan få.

Fjernsynet vart møtt med skepsis. Det kunne verke forflatande. Trygve Bratteli slo tilbake mot denne skepsisen. Desse skeptikarane kjenner ikkje til «tristheten i de grå stuer», slo Bratteli fast.

Fargefjernsynet vekte skepsisen til live på nytt, og no var det Einar Førde, seinare kringkastingssjef, som møtte skeptikarane. «Synda er komen til verda», sa Førde, «men vi vil ikkje ha henne i fargar!» Dei lét seg ikkje stoppe, korkje radioen, fjernsynet eller fargefjernsynet.

Denne striden for det nye, mot det gamle, dukkar opp kor som helst i historia.

Johan Sebastian Bach, denne femte evangelisten, som han er kalla, var ein stridens mann i kyrkjemusikken. Han ville frigjera musikken frå gamle mønster og føre han nærare kyrkjelyden og kjenslene deira. Av det vart det mykje strid og konfliktar med makter og autoritetar. «Kantor lèt seg ikkje korrigere», skreiv ein irritert sekretær i ein referatprotokoll.

Bach markerte seg også i ein konflikt av eit heilt anna slag.

På 1600-talet kom kaffien inn i Europa, via Konstantinopel. Kaffien vart snart ein populær drikk, kaffihus dukka opp både her og der. Bruken av kaffi vart meir og meir vanleg, trass i at styresmaktene prøvde å hindre det.

Ein far skreiv ei vise til dotter si der han refsa henne for all denne kaffidrikkinga og åtvara henne mot dei tvilsame kaffihusa. Bach fekk tak i denne visa, og komponerte musikk til henne. Bachs kaffivise er registrert som BWV 211 i katalogen over Bachs rike verk, eit jordnært innslag i Bachs overjordiske musikkunivers. Bach lét seg engasjere i kampen mot denne lumske drikken.

Ein kaffikopp om morgonen er ein skikk dei fleste av oss har. Om vi slår på radioen eller fjernsynet, er vi med i eit ritual historia har lagt til rette for oss, utan at vi veit det eller tenkjer over det.

Dei vidarekomne av oss sveiper gjerne innom nettet der vi sit med kaffikoppen vår, for å vere oppdaterte på nyhende, børskursar, sport, musikk eller kva det no er.

Siste hundreåret har skapt eit totalt endra informasjonsunivers.

Det er kanskje kaffikoppen som har greidd seg best gjennom alle endringane, trass i motstand frå folk som Johan Sebastian Bach.

Andreas Skartveit

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Den 1. november 1922 hadde Norges Handels- og Sjøfartstidende, som avisa då heitte, ein artikkel om eit nytt fenomen: «Den traadløse telefon». Dagens Næringsliv, som avisa heiter i dag, fortel dette eit hundreår seinare, 1. november i år.

Den trådlause telefonen går sin sigersgang over verda, kan avisa fortelje i 1922. Han vil nok også snart få sitt inntog her i landet.

I USA har «den traadløse telefon faaet en betydning som er kolossal». Han er tatt i bruk på dei mest utenkjelege område. Dei private selskapa prøver å overby kvarandre med program og attraksjonar: børskursar, nyhende av alle slag, sportsresultat, foredrag, konsertar, undervisning, alt mogeleg, også dansemusikk.

Eit selskap for «broadcastin» (sic) engasjerer det beste orkesteret. Gjennom den trådlause blir tonane spreidde til tusenvis av heimar. Og akkurat her har det blitt reist sterk kritikk mot den trådlause telefonen, fordi han medverka til å auke dansegalskapen.

Det var radioen som for hundre år sidan, under urovekt motstand, brøytte seg inn i mediebiletet og truga veletablerte medium og interesser, som avisene, som framleis var relativt nyetablerte som dominerande medium.

Det ser ut til å liggje i menneskenaturen å forsvare det som finst og er etablert, mot det nye som er på veg. Vi veit kva vi har, men ikkje kva vi kan få.

Fjernsynet vart møtt med skepsis. Det kunne verke forflatande. Trygve Bratteli slo tilbake mot denne skepsisen. Desse skeptikarane kjenner ikkje til «tristheten i de grå stuer», slo Bratteli fast.

Fargefjernsynet vekte skepsisen til live på nytt, og no var det Einar Førde, seinare kringkastingssjef, som møtte skeptikarane. «Synda er komen til verda», sa Førde, «men vi vil ikkje ha henne i fargar!» Dei lét seg ikkje stoppe, korkje radioen, fjernsynet eller fargefjernsynet.

Denne striden for det nye, mot det gamle, dukkar opp kor som helst i historia.

Johan Sebastian Bach, denne femte evangelisten, som han er kalla, var ein stridens mann i kyrkjemusikken. Han ville frigjera musikken frå gamle mønster og føre han nærare kyrkjelyden og kjenslene deira. Av det vart det mykje strid og konfliktar med makter og autoritetar. «Kantor lèt seg ikkje korrigere», skreiv ein irritert sekretær i ein referatprotokoll.

Bach markerte seg også i ein konflikt av eit heilt anna slag.

På 1600-talet kom kaffien inn i Europa, via Konstantinopel. Kaffien vart snart ein populær drikk, kaffihus dukka opp både her og der. Bruken av kaffi vart meir og meir vanleg, trass i at styresmaktene prøvde å hindre det.

Ein far skreiv ei vise til dotter si der han refsa henne for all denne kaffidrikkinga og åtvara henne mot dei tvilsame kaffihusa. Bach fekk tak i denne visa, og komponerte musikk til henne. Bachs kaffivise er registrert som BWV 211 i katalogen over Bachs rike verk, eit jordnært innslag i Bachs overjordiske musikkunivers. Bach lét seg engasjere i kampen mot denne lumske drikken.

Ein kaffikopp om morgonen er ein skikk dei fleste av oss har. Om vi slår på radioen eller fjernsynet, er vi med i eit ritual historia har lagt til rette for oss, utan at vi veit det eller tenkjer over det.

Dei vidarekomne av oss sveiper gjerne innom nettet der vi sit med kaffikoppen vår, for å vere oppdaterte på nyhende, børskursar, sport, musikk eller kva det no er.

Siste hundreåret har skapt eit totalt endra informasjonsunivers.

Det er kanskje kaffikoppen som har greidd seg best gjennom alle endringane, trass i motstand frå folk som Johan Sebastian Bach.

Andreas Skartveit

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis