Frå matfatet

Bakeri

At smått er godt, gjeld ikkje minst i bakebransjen.

Det var kø på dette oslobakeriet i 1956. Kvardagen er truleg ein annan no.
Det var kø på dette oslobakeriet i 1956. Kvardagen er truleg ein annan no.
Publisert

Kva er den viktigaste sommarmaten? Er det iskremen, som er vorten så obligatorisk at samferdsleminister Knut Arild Hareide rett og slett oppmodar oss om å «stoppe og ta ein is» dersom bilferien vert for stri? Er det grillpølsa, rekene, makrellen eller jordbæra, eller er det rett og slett den kalde pilsen ein kan ta altfor tidleg på dagen fordi det er ferie?

Nei, her er det umogleg å sette to strek under noko svar. Sommarmat er individuelt – for det handlar jo fyrst og fremst om minne, gjer det ikkje?

Sjølv veit eg kva som er mitt sterkaste sommarmatminne: Å stå opp sånn akkurat passe tidleg og vere akkurat passe stor til å kunne sette seg på den gamle, girlause sykkelen og sykle dei få minuttane bort til bakeriet, som er lite og triveleg og luktar godt på lang avstand, og fylle korga sommarsykkelen sjølvsagt har, med ferske rundstykke, wienerbrød og kanskje ein bagett, og sykle attende. Sola er alt varm, grusvegen er flat og rett, og langs vegen er det kornåkrar og sanddyner.

For dette minnet er altså ikkje norsk – det er frå Danmark. Det finst sjølvsagt stader ein kan sykle til bakeriet om morgonen i Noreg òg, men eg har aldri feriert nokon slik stad.

Hoffbakeria

Det inneber ikkje at vi ikkje har små, koselege og dyktige bakeri i Noreg, for det har vi så absolutt – Bakeri-Noreg er sett saman av kring 600 verksemder. Men bransjen er styrt av nokre få. 6 prosent av aktørane styrer 63 prosent av marknaden, fortalde direktør for Baker- og Konditorbransjen Landsforening, Gunnar Bakke, på eit seminar i regi av Dagligvareleverandørenes forening (DLF) nyleg.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement