JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kultur

Utforskar kjærleiken i musikk og lyrikk

Unnveig Aas skriv svulstige countryballadar og moderne lyrikk for å sleppe seg laus.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Det nyaste albumet til Unnveig Aas er nominert til Spellemannsprisen.

Det nyaste albumet til Unnveig Aas er nominert til Spellemannsprisen.

Foto: Julia Marie Naglestad

Det nyaste albumet til Unnveig Aas er nominert til Spellemannsprisen.

Det nyaste albumet til Unnveig Aas er nominert til Spellemannsprisen.

Foto: Julia Marie Naglestad

6090
20200214

Bakgrunn

Unnveig Aaserud Stokke

Artist- og forfattarnamn Unnveig Aas

Fødd 23. november 1990, oppvaksen i Holmestrand, bur i Kongsvinger

Har gitt ut albuma Old Soul (2017) og Young Heart (2019)

Har skrive diktsamlingane Mannen er vakker fra livet og opp (2014, saman med Linda Therese K. Utstøl) og Vi var enige om noe (2018)

6090
20200214

Bakgrunn

Unnveig Aaserud Stokke

Artist- og forfattarnamn Unnveig Aas

Fødd 23. november 1990, oppvaksen i Holmestrand, bur i Kongsvinger

Har gitt ut albuma Old Soul (2017) og Young Heart (2019)

Har skrive diktsamlingane Mannen er vakker fra livet og opp (2014, saman med Linda Therese K. Utstøl) og Vi var enige om noe (2018)

Dikt og musikk

emmajrodli@gmail.com

Unnveig Aas har gitt ut to diktsamlingar og to musikkalbum sidan 2014. Det siste albumet, Young Hearts, vart denne veka nominert til Spellemannprisen for 2019, i kategorien country.

– Det er litt uverkeleg, men det gjer mykje for sjølvtilliten å bli nominert. Det kom mange gode plater i sjangeren i fjor, så eg vart eigentleg overraska over nominasjonen.

Aas lagar musikk i sjangeren americana, og namnet hennar kjem ofte opp i samband med omgrepa norwegicana og nordicana.

– Eg høyrer heime i dei sjangrane. Nordicana er ei nemning på norske artistar som er påverka av country og americana. Det er fleire gode artistar som lagar musikk i sjangeren no, som Signe Marie Rustad og Malin Pettersen.

Country som vaksen

Då Aas starta band som tenåring, skreiv ho mest indiemusikk. Countryen gjekk ho over til først som vaksen.

– Foreldra mine høyrde på country då eg voks opp, men som tenåring syntest eg det var harry. Det var då eg oppdaga det svenske bandet First Aid Kit, at eg vart interessert i country- og americanasjangeren. First Aid Kit hadde ei spanande tilnærming til sjangeren. Dei lydde meir moderne og hadde fleire popelement i musikken enn eg var van med frå tradisjonell country.

Då Aas gjekk frå å spele i band til å spele åleine, var countryen eit naturleg val.

– Det er ein grei sjanger å spele åleine, for det er nok med ein gitar og ei stemme. Men eg er meir oppteken av korleis eg kan formidle låta best mogleg, enn av å halde meg strengt til sjangeren. Eg er glad i å skrive tekst og synest det er viktig å fortelje historier med låtane eg lagar.

To diktsamlingar

Interessa for tekst har fått direkte utslag i det andre kunstnariske prosjektet til Aas. Parallelt med at ho har gitt ut musikk, har Aas gitt ut to diktsamlingar på Flamme forlag. Debuten Mannen er vakker fra livet og opp (2018) skreiv ho saman med Linda Therese K. Utstøl. Solodiktsamlinga Vi var enige om noe kom i 2018.

Aas opplever at musikken og litteraturen ho lagar, er nært knytte til kvarandre.

– Eg skriv ofte om same tematikk. Å uttrykke meg er noko eg har behov for, anten det er i lyrikk eller musikk. Eg var veldig sjenert då eg voks opp, og eg er det for så vidt framleis.

Ein gjennomgåande tematikk i både forfattarskapen og musikken er kjærleik og relasjonar som ikkje fungerer. I Mannen er vakker fra livet og opp utforskar Aas og Utstøl to unge kvinners jakt på kjærleik.

– Vi møttest då vi studerte saman på forfattarstudiet i Bø. Då vi skreiv diktsamlinga, var vi i same situasjon. Begge prøvde å finne den store kjærleiken. Eg har jo spelt mykje i band og er van med å jobbe saman med andre. Det var fint å ikkje vere åleine med eit så stort prosjekt.

I boka er det bilde av ulike mannstorsoar. Etter kvart bilde følger ein samtale via meldingar mellom det som kan tolkast som to venninner, om menn og kjærleik.

– Eg var litt meir rebelsk i førsteboka mi. Det er ikkje så vanleg å objektivere mannekroppen, så vi ville bryte med det. Eg var litt yngre då, og eg syntest det var tøft. No kjennest boka litt gammal. Det er framleis fine dikt i boka, men eg var kanskje litt for tøff i trynet.

Korleis var det å gi ut bok åleine etter å ha samarbeidd med nokon om den første boka?

– Eg følte meg meir sårbar. Og det tok lang tid før eg fann den tematikken eg ville ha. Det var lettare då eg hadde nokon å samarbeide med.

Også andreboka handlar om forhold som tek slutt. Aas lét seg inspirere av brev Amalie Skram skreiv til sin andre ektemann.

– Måten ho skildra tap av kjærleik og dei ho var glad i, på, inspirerte meg. Det ho skreiv om, er universelle kjensler. Eg syntest det var interessant å utforske dei i ei moderne tid.

Klisjear på engelsk

Aas skriv songtekstane sine på engelsk, mens ho skriv lyrikk på norsk.

Kvifor skriv du på ulike språk?

– Eg likar godt engelsk. Det er eit vakkert språk. Og countrysjangeren er jo amerikansk, så eg er van med å høyre musikk i sjangeren på engelsk. Men eg beundrar dei som skriv songtekstar på norsk. Det hadde vore gøy å skrive nokre norske låtar etter kvart.

Ville det gå greitt å skrive songtekstar på norsk?

– Songtekstane og lyrikken min er ulike kvarandre. Songtekstane skal ha god flyt og gjerne vere på rim, og eg likar å prøve meg på å skrive klassiske countryballadar. Dei er svulstige på ein måte som lyrikken ikkje er. Eg opplever at eg kan leike meir med klisjear i engelskspråklege songtekstar enn i norsk poesi. I lyrikken er klisjeane sett ned på.

Å balansere dei to kunstformene er ikkje alltid enkelt.

– Når eg jobbar med eit stort prosjekt, kan det vere vanskeleg å prioritere noko anna. Eg jobbar med å alltid ta meg tid til begge delar. Men i enkelte periodar er eg meir forfattar, og i andre er eg meir musikar.

Flytta frå Oslo

Aas har flytta frå Oslo til Kongsvinger, og ho jobbar i ein bokhandel ved sida av musikk- og litteraturprosjekta sine.

Store delar av den norske litteraturverda held til i Oslo. Korleis er det å ikkje bu der som forfattar?

– Eg har framleis kontaktane mine i Oslo. Og no for tida er det jo litt kult å bu på bygda. Dessutan er det er billeg å bu her, så eg kan bruke meir tid på musikk og litteratur. Eg ønsker å drive med det på heiltid. Samstundes er det godt å kople av og gå til ein vanleg jobb iblant.

No jobbar Aas både med neste album og neste bok.

– Eg har ein arbeidstittel til neste album, og eg er i dialog med redaktøren min. Eg er der i prosessen at eg legg til nye og fjernar gamle dikt, slik at samlinga ikkje skal bli lengre enn ho er no.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Dikt og musikk

emmajrodli@gmail.com

Unnveig Aas har gitt ut to diktsamlingar og to musikkalbum sidan 2014. Det siste albumet, Young Hearts, vart denne veka nominert til Spellemannprisen for 2019, i kategorien country.

– Det er litt uverkeleg, men det gjer mykje for sjølvtilliten å bli nominert. Det kom mange gode plater i sjangeren i fjor, så eg vart eigentleg overraska over nominasjonen.

Aas lagar musikk i sjangeren americana, og namnet hennar kjem ofte opp i samband med omgrepa norwegicana og nordicana.

– Eg høyrer heime i dei sjangrane. Nordicana er ei nemning på norske artistar som er påverka av country og americana. Det er fleire gode artistar som lagar musikk i sjangeren no, som Signe Marie Rustad og Malin Pettersen.

Country som vaksen

Då Aas starta band som tenåring, skreiv ho mest indiemusikk. Countryen gjekk ho over til først som vaksen.

– Foreldra mine høyrde på country då eg voks opp, men som tenåring syntest eg det var harry. Det var då eg oppdaga det svenske bandet First Aid Kit, at eg vart interessert i country- og americanasjangeren. First Aid Kit hadde ei spanande tilnærming til sjangeren. Dei lydde meir moderne og hadde fleire popelement i musikken enn eg var van med frå tradisjonell country.

Då Aas gjekk frå å spele i band til å spele åleine, var countryen eit naturleg val.

– Det er ein grei sjanger å spele åleine, for det er nok med ein gitar og ei stemme. Men eg er meir oppteken av korleis eg kan formidle låta best mogleg, enn av å halde meg strengt til sjangeren. Eg er glad i å skrive tekst og synest det er viktig å fortelje historier med låtane eg lagar.

To diktsamlingar

Interessa for tekst har fått direkte utslag i det andre kunstnariske prosjektet til Aas. Parallelt med at ho har gitt ut musikk, har Aas gitt ut to diktsamlingar på Flamme forlag. Debuten Mannen er vakker fra livet og opp (2018) skreiv ho saman med Linda Therese K. Utstøl. Solodiktsamlinga Vi var enige om noe kom i 2018.

Aas opplever at musikken og litteraturen ho lagar, er nært knytte til kvarandre.

– Eg skriv ofte om same tematikk. Å uttrykke meg er noko eg har behov for, anten det er i lyrikk eller musikk. Eg var veldig sjenert då eg voks opp, og eg er det for så vidt framleis.

Ein gjennomgåande tematikk i både forfattarskapen og musikken er kjærleik og relasjonar som ikkje fungerer. I Mannen er vakker fra livet og opp utforskar Aas og Utstøl to unge kvinners jakt på kjærleik.

– Vi møttest då vi studerte saman på forfattarstudiet i Bø. Då vi skreiv diktsamlinga, var vi i same situasjon. Begge prøvde å finne den store kjærleiken. Eg har jo spelt mykje i band og er van med å jobbe saman med andre. Det var fint å ikkje vere åleine med eit så stort prosjekt.

I boka er det bilde av ulike mannstorsoar. Etter kvart bilde følger ein samtale via meldingar mellom det som kan tolkast som to venninner, om menn og kjærleik.

– Eg var litt meir rebelsk i førsteboka mi. Det er ikkje så vanleg å objektivere mannekroppen, så vi ville bryte med det. Eg var litt yngre då, og eg syntest det var tøft. No kjennest boka litt gammal. Det er framleis fine dikt i boka, men eg var kanskje litt for tøff i trynet.

Korleis var det å gi ut bok åleine etter å ha samarbeidd med nokon om den første boka?

– Eg følte meg meir sårbar. Og det tok lang tid før eg fann den tematikken eg ville ha. Det var lettare då eg hadde nokon å samarbeide med.

Også andreboka handlar om forhold som tek slutt. Aas lét seg inspirere av brev Amalie Skram skreiv til sin andre ektemann.

– Måten ho skildra tap av kjærleik og dei ho var glad i, på, inspirerte meg. Det ho skreiv om, er universelle kjensler. Eg syntest det var interessant å utforske dei i ei moderne tid.

Klisjear på engelsk

Aas skriv songtekstane sine på engelsk, mens ho skriv lyrikk på norsk.

Kvifor skriv du på ulike språk?

– Eg likar godt engelsk. Det er eit vakkert språk. Og countrysjangeren er jo amerikansk, så eg er van med å høyre musikk i sjangeren på engelsk. Men eg beundrar dei som skriv songtekstar på norsk. Det hadde vore gøy å skrive nokre norske låtar etter kvart.

Ville det gå greitt å skrive songtekstar på norsk?

– Songtekstane og lyrikken min er ulike kvarandre. Songtekstane skal ha god flyt og gjerne vere på rim, og eg likar å prøve meg på å skrive klassiske countryballadar. Dei er svulstige på ein måte som lyrikken ikkje er. Eg opplever at eg kan leike meir med klisjear i engelskspråklege songtekstar enn i norsk poesi. I lyrikken er klisjeane sett ned på.

Å balansere dei to kunstformene er ikkje alltid enkelt.

– Når eg jobbar med eit stort prosjekt, kan det vere vanskeleg å prioritere noko anna. Eg jobbar med å alltid ta meg tid til begge delar. Men i enkelte periodar er eg meir forfattar, og i andre er eg meir musikar.

Flytta frå Oslo

Aas har flytta frå Oslo til Kongsvinger, og ho jobbar i ein bokhandel ved sida av musikk- og litteraturprosjekta sine.

Store delar av den norske litteraturverda held til i Oslo. Korleis er det å ikkje bu der som forfattar?

– Eg har framleis kontaktane mine i Oslo. Og no for tida er det jo litt kult å bu på bygda. Dessutan er det er billeg å bu her, så eg kan bruke meir tid på musikk og litteratur. Eg ønsker å drive med det på heiltid. Samstundes er det godt å kople av og gå til ein vanleg jobb iblant.

No jobbar Aas både med neste album og neste bok.

– Eg har ein arbeidstittel til neste album, og eg er i dialog med redaktøren min. Eg er der i prosessen at eg legg til nye og fjernar gamle dikt, slik at samlinga ikkje skal bli lengre enn ho er no.

­– Det er herleg å kunne stå på ei scene eller skrive dikt og sleppe laus det eg har inni meg.

Unnveig Aas, musikar og lyrikar

Emneknaggar

Fleire artiklar

Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Foto: Westcon

FiskeSamfunn

Båtbyggjarfolket

Trålaren «Ecofive» er både ei teknologisk nyvinning og eit resultat av den urgamle båtbyggjarkulturen på Vestlandet.

William Sem Fure
Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Foto: Westcon

FiskeSamfunn

Båtbyggjarfolket

Trålaren «Ecofive» er både ei teknologisk nyvinning og eit resultat av den urgamle båtbyggjarkulturen på Vestlandet.

William Sem Fure
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.

Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.

Foto: Terje Pedersen / NTB

PolitikkSamfunn
Eva Aalberg Undheim

Veksande fjernstyre

Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn
Cecilie Hellestveit

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Foto: Julie Pike

LitteraturFeature

– Eg kan ikkje sovne inn i mitt eige liv

Ein abort gjekk frå å vere nemnd i forbifarten til å gje den nyaste romanen tittel.

IdaFrisch

Foto: Julie Pike

LitteraturFeature

– Eg kan ikkje sovne inn i mitt eige liv

Ein abort gjekk frå å vere nemnd i forbifarten til å gje den nyaste romanen tittel.

IdaFrisch

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis