JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kultur

Tonen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2718
20190809
2718
20190809

Musikalitet er ein viktig eigenskap for ein lyrikar. Elias Blix skal ha vore svært musikalsk og ha hatt ei god songrøyst. Tekstane hans er alltid rytmisk presise. Salmane sine skreiv Blix så godt som alltid til koralmelodiar som alt var velkjende og innsungne i norske kyrkjelydar. Til «Kved upp, Guds Folk» oppgav han julesongen «Fra himlen høyt jeg kommer her» som tone. Bruken av populære og autoriserte tonar var ein faktor som kan ha medverka til å gjere det enklare å få aksept for salmar på landsmål.

Det finst nokre få unnatak frå denne regelen. I «No koma Guds Englar» gjorde Blix sitt mest radikale melodival: å nytte ein religiøs folketone, knytt til Petter Dass-teksten «Det hendte sig Jefta den Gileads Mand». For «Far utor dine Skor» (i nyare salmebøker «Heilag er kyrkja her») oppgav han tonen til «Våga dig» av den svenske vekkingsforkynnaren Rosenius. Sigvald Tveit og Stig Wernø Holter meiner at dette er same tonen som til «Glade jul». Til «I Jesu Namn me stemna fram til Himmelhamn» står det ingen tone i førsteutgåva. Her hadde Blix laga både tekst og tone sjølv. Denne melodien blei ikkje trykt i Blix’ levetid, men han har teikna han inn i sitt eige eksemplar av andre utgåve av Nokre Salmar, som no finst i Salten museum. Ludvig Mathias Lindeman komponerte ein tone til salmen som blei trykt i fjerde utgåva, men det er ein seinare tone av Otto Winter-Hjelm som har slått igjennom og som no er i bruk.

I Nynorsk Salmebok (1925) og Landstads reviderte salmebok (1926) blei «Kved upp, Guds Folk» knytt til tonen «Gjør døren høy, gjør porten vid». Salmen var lenge lite i bruk. Kanskje var dei velbrukte melodiane blitt for mykje brukte? I Norsk Salmebok (1985 og 2013) har teksten fått ein frisk engelsk tone som går under namnet Truro. Korleis det gjekk til, veit hymnologen Åge Haavik:

– Trond Kverno og eg reiste saman med tog til vekesmøtet på Utstein Kloster i Salmebokkomiteen i august 1976. Vi nytta noko av tida til å førebu oss på møtet, mellom anna ved å finne melodiforslag. Eg hadde med meg ei bok som framleis er ei av yndlingsbøkene mine, Christian Praise. Blix har jo skrive alt i kjende metra og til kjende melodiar. Vi var samde om at somme tekstar ville få ein mykje sterkare karakter med ein profilert melodi. Vi var merksame på den fantastisk flotte pinsesalmen til Blix, og da vi under leitinga fann Truro, var vi ikkje i tvil, og framlegget gikk rett igjennom i alle instansar.

Kanskje finst det enno Blix-tekstar som ventar på tonen sin? I Norsk Salmebok 2013 har i alle fall «Opp, gledest alle, gledest no» og «No soli bakom blåe fjell» fått nye tonar – av høvesvis Odd Nordstoga og Kine Hellebust.

Anders Aschim

Anders Aschim er professor
ved Høgskolen i Innlandet

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Musikalitet er ein viktig eigenskap for ein lyrikar. Elias Blix skal ha vore svært musikalsk og ha hatt ei god songrøyst. Tekstane hans er alltid rytmisk presise. Salmane sine skreiv Blix så godt som alltid til koralmelodiar som alt var velkjende og innsungne i norske kyrkjelydar. Til «Kved upp, Guds Folk» oppgav han julesongen «Fra himlen høyt jeg kommer her» som tone. Bruken av populære og autoriserte tonar var ein faktor som kan ha medverka til å gjere det enklare å få aksept for salmar på landsmål.

Det finst nokre få unnatak frå denne regelen. I «No koma Guds Englar» gjorde Blix sitt mest radikale melodival: å nytte ein religiøs folketone, knytt til Petter Dass-teksten «Det hendte sig Jefta den Gileads Mand». For «Far utor dine Skor» (i nyare salmebøker «Heilag er kyrkja her») oppgav han tonen til «Våga dig» av den svenske vekkingsforkynnaren Rosenius. Sigvald Tveit og Stig Wernø Holter meiner at dette er same tonen som til «Glade jul». Til «I Jesu Namn me stemna fram til Himmelhamn» står det ingen tone i førsteutgåva. Her hadde Blix laga både tekst og tone sjølv. Denne melodien blei ikkje trykt i Blix’ levetid, men han har teikna han inn i sitt eige eksemplar av andre utgåve av Nokre Salmar, som no finst i Salten museum. Ludvig Mathias Lindeman komponerte ein tone til salmen som blei trykt i fjerde utgåva, men det er ein seinare tone av Otto Winter-Hjelm som har slått igjennom og som no er i bruk.

I Nynorsk Salmebok (1925) og Landstads reviderte salmebok (1926) blei «Kved upp, Guds Folk» knytt til tonen «Gjør døren høy, gjør porten vid». Salmen var lenge lite i bruk. Kanskje var dei velbrukte melodiane blitt for mykje brukte? I Norsk Salmebok (1985 og 2013) har teksten fått ein frisk engelsk tone som går under namnet Truro. Korleis det gjekk til, veit hymnologen Åge Haavik:

– Trond Kverno og eg reiste saman med tog til vekesmøtet på Utstein Kloster i Salmebokkomiteen i august 1976. Vi nytta noko av tida til å førebu oss på møtet, mellom anna ved å finne melodiforslag. Eg hadde med meg ei bok som framleis er ei av yndlingsbøkene mine, Christian Praise. Blix har jo skrive alt i kjende metra og til kjende melodiar. Vi var samde om at somme tekstar ville få ein mykje sterkare karakter med ein profilert melodi. Vi var merksame på den fantastisk flotte pinsesalmen til Blix, og da vi under leitinga fann Truro, var vi ikkje i tvil, og framlegget gikk rett igjennom i alle instansar.

Kanskje finst det enno Blix-tekstar som ventar på tonen sin? I Norsk Salmebok 2013 har i alle fall «Opp, gledest alle, gledest no» og «No soli bakom blåe fjell» fått nye tonar – av høvesvis Odd Nordstoga og Kine Hellebust.

Anders Aschim

Anders Aschim er professor
ved Høgskolen i Innlandet

Emneknaggar

Fleire artiklar

Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Foto: Dreyer

BokMeldingar

Hegel utan støv

Sigurd Hvervens omfattande bok om Hegel er noko av det mest imponerande eg har lese på lang tid.

Jan Inge Sørbø
Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Foto: Dreyer

BokMeldingar

Hegel utan støv

Sigurd Hvervens omfattande bok om Hegel er noko av det mest imponerande eg har lese på lang tid.

Jan Inge Sørbø

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
RichardAubrey White

Tendensiøs statistikk om senfølger

Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)

Foto: Javad Parsa / NTB

Ordskifte
AndreasBjelland Eriksen

Bedre forhold for villreinen

Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis