Takk for lånet!

Frank Tønnesen skriv om hendingar og tankar som fell han inn.

Publisert

Eg blei kald, men lét som ingenting.

– Du kan låne ein stillongs, sa han.

– Det er ikkje nødvendig, svara eg.

Eg fraus meir og meir og hadde byrja å skjelve litt.

Min familie låner ikkje klede av andre, tenkte eg.

Snart stod eg inne på eit toalett med ein framand manns stillongs i nevane. Litt nølande tok eg av meg buksa og drog han på. Han var litt stor, og strikken var slapp, men eg kjende med ein gong at det byrja å hjelpe.

Allereie abonnent?
Prøv Dag og Tid digitalt
49 kr fyrste månad
Deretter 199 kr/månad. Ingen binding.
Lydavis
Nettartiklar
Digital utgåve
Arkiv
Spel