Takk for lånet!

Frank Tønnesen skriv om hendingar og tankar som fell han inn.

Publisert

Eg blei kald, men lét som ingenting.

– Du kan låne ein stillongs, sa han.

– Det er ikkje nødvendig, svara eg.

Eg fraus meir og meir og hadde byrja å skjelve litt.

Min familie låner ikkje klede av andre, tenkte eg.

Snart stod eg inne på eit toalett med ein framand manns stillongs i nevane. Litt nølande tok eg av meg buksa og drog han på. Han var litt stor, og strikken var slapp, men eg kjende med ein gong at det byrja å hjelpe.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement