JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kultur

Symjehallen er stengd

Dei neste dagane dukkar det opp stadig fleire rykte om kvifor symjehallen er stengd.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3292
20231201
3292
20231201

Døra inn til symjehallen er låst, og det er ingen andre som står utanfor og ventar. Klokka nærmar seg halv åtte, familiebadinga skulle byrja klokka sju. Ungane hadde gledd seg, men no kan dei berre køyre heim att. Renate har ikkje høyrt noko om at symjehallen er stengd. Det er typisk, ho har alltid vore ei svime som ikkje får med seg beskjedar som blir gitte.

Ungane lurar på kven som har stengt symjehallen.

– Det veit eg ikkje, seier Renate, det må vere nokon som er dumme.

– Kva skal me gjere no?

– Det er ikkje så mykje å gjere.

– Me kan køyre heim og lage kveldsmat.

– Kan du lage vaflar?

– Det kan eg godt.

Før Renate lagar vaffelrøra, går ho inn på heimesidene til kommunen. Der står det at symjehallen er stengd. Ho trykker seg inn på linken. Men det står ikkje noko meir, berre det same ein gong til og at grunnen er tekniske problem. Det kan vere kva som helst.

Dagen etter får Renate høyre at vaktmeisteren ikkje er å få tak i, han svarar ikkje på meldingar og tek ikkje telefonen. Det verserer forskjellige teoriar. Enkelte meiner at han har sjukmeldt seg fordi han rett og slett ikkje rår med alle arbeidsoppgåvene. Andre seier at han er på den årlege sydenturen og har slått av telefonen for å sleppe å ha kontakt med noko som kan minne om Noreg, skule eller arbeid.

Men det er eit dårleg system at heile verda skal stoppe opp berre fordi vaktmeisteren ikkje tek telefonen. Det må vere andre som kan finne ut av ting?

Renate ser ikkje bort ifrå at det er vaktmeisteren si skuld at symjehallen er stengd. Dei seier at han har altfor frie taumar, går berre att og fram i gangane og ber på noko verktøy, men det er ingen som har kontroll på kva han eigentleg driv på med.

Dei neste dagane dukkar det opp stadig fleire rykte om kvifor symjehallen er stengd. Fleire legg skulda på dei som slurvar med bruken av badehette og ikkje dusjar skikkeleg. Renate høyrer òg at flisene rundt bassengkanten har losna fleire stader, og at ei eldre dame som var på bading med revmatikarane, sklei og slo seg kraftig i bakhovudet. Sirkulasjonspumpa skal ha stoppa, og det kryr av stokkmaur i garderobane. Ein sjeldan type mose er oppdaga i inngangspartiet, og fleire gonger skal det plutseleg ha dukka opp ein mann i damegarderoben.

Symjehallen er viktig og må haldast open slik at alle får sjansen til å lære seg å symje. Korleis kan styresmaktene forsømme ei slik oppgåve og samstundes sove godt om natta?

Symjehallen er stengd, og vaktmeisteren har forsvunne. Ingen veit kor han har blitt av. Bassenget ligg i mørket og ventar på at ting skal ordne seg og bli normale, men fryktar at dette er byrjinga på slutten. Nokon må snart komme springande frå garderoben og hoppe uti vatnet og lage liv og røre. Symjehallen ventar tolmodig på at ei lita jenta skal ta sine fyrste symjetak, og at alle slags folk som berre har sett kvarandre fullt påkledde, skal symje omkring halvnakne og skule hit og dit.

Kommunen beklagar alle ulempene stenginga av symjehallen medfører, og lovar å gi beskjed når bassenget opnar igjen.

Det er lett for dei å seie, men noko skurrar, og det verkar mest som om dei held tilbake informasjon. Renate veit ikkje lenger kva ho skal tru på.

Frank Tønnesen

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Døra inn til symjehallen er låst, og det er ingen andre som står utanfor og ventar. Klokka nærmar seg halv åtte, familiebadinga skulle byrja klokka sju. Ungane hadde gledd seg, men no kan dei berre køyre heim att. Renate har ikkje høyrt noko om at symjehallen er stengd. Det er typisk, ho har alltid vore ei svime som ikkje får med seg beskjedar som blir gitte.

Ungane lurar på kven som har stengt symjehallen.

– Det veit eg ikkje, seier Renate, det må vere nokon som er dumme.

– Kva skal me gjere no?

– Det er ikkje så mykje å gjere.

– Me kan køyre heim og lage kveldsmat.

– Kan du lage vaflar?

– Det kan eg godt.

Før Renate lagar vaffelrøra, går ho inn på heimesidene til kommunen. Der står det at symjehallen er stengd. Ho trykker seg inn på linken. Men det står ikkje noko meir, berre det same ein gong til og at grunnen er tekniske problem. Det kan vere kva som helst.

Dagen etter får Renate høyre at vaktmeisteren ikkje er å få tak i, han svarar ikkje på meldingar og tek ikkje telefonen. Det verserer forskjellige teoriar. Enkelte meiner at han har sjukmeldt seg fordi han rett og slett ikkje rår med alle arbeidsoppgåvene. Andre seier at han er på den årlege sydenturen og har slått av telefonen for å sleppe å ha kontakt med noko som kan minne om Noreg, skule eller arbeid.

Men det er eit dårleg system at heile verda skal stoppe opp berre fordi vaktmeisteren ikkje tek telefonen. Det må vere andre som kan finne ut av ting?

Renate ser ikkje bort ifrå at det er vaktmeisteren si skuld at symjehallen er stengd. Dei seier at han har altfor frie taumar, går berre att og fram i gangane og ber på noko verktøy, men det er ingen som har kontroll på kva han eigentleg driv på med.

Dei neste dagane dukkar det opp stadig fleire rykte om kvifor symjehallen er stengd. Fleire legg skulda på dei som slurvar med bruken av badehette og ikkje dusjar skikkeleg. Renate høyrer òg at flisene rundt bassengkanten har losna fleire stader, og at ei eldre dame som var på bading med revmatikarane, sklei og slo seg kraftig i bakhovudet. Sirkulasjonspumpa skal ha stoppa, og det kryr av stokkmaur i garderobane. Ein sjeldan type mose er oppdaga i inngangspartiet, og fleire gonger skal det plutseleg ha dukka opp ein mann i damegarderoben.

Symjehallen er viktig og må haldast open slik at alle får sjansen til å lære seg å symje. Korleis kan styresmaktene forsømme ei slik oppgåve og samstundes sove godt om natta?

Symjehallen er stengd, og vaktmeisteren har forsvunne. Ingen veit kor han har blitt av. Bassenget ligg i mørket og ventar på at ting skal ordne seg og bli normale, men fryktar at dette er byrjinga på slutten. Nokon må snart komme springande frå garderoben og hoppe uti vatnet og lage liv og røre. Symjehallen ventar tolmodig på at ei lita jenta skal ta sine fyrste symjetak, og at alle slags folk som berre har sett kvarandre fullt påkledde, skal symje omkring halvnakne og skule hit og dit.

Kommunen beklagar alle ulempene stenginga av symjehallen medfører, og lovar å gi beskjed når bassenget opnar igjen.

Det er lett for dei å seie, men noko skurrar, og det verkar mest som om dei held tilbake informasjon. Renate veit ikkje lenger kva ho skal tru på.

Frank Tønnesen

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis