JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kultur

Svar frå Storhaug, Wyller og Rolness

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

3504
20200103
3504
20200103

Hege Storhaug, Truls Wyller og Kjetil Rolness har alle fått høve til å svara på skuldingane på e-post:

Helge Storhaugs svar:

«Helland omtaler/analyserer først og fremst min prisvinnende og 13 år gamle bok Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser. Jeg har lest hans tekst om denne boken som ble årets debattbok i 2006. Jeg kan ikke se at han finner noe som helst som er feil i den. Så hvorfor det i Dag og Tids tekst står ’omtrentlig omgang med fakta’, er ikke enkelt å forstå som annet enn kampanjejournalistikk. Heller ikke anmeldere den gang, som ofte trillet terningkast 5, fant angivelige feil i boken, men at den akademiske ’eliten’ i Norge gjennom årene har tatt grundig feil, er nå et ugjendrivelig faktum: innvandring fra OIC-landene koster Norge astronomiske summer årlig, og det forjettede multikulturelle samfunnet var også bare en rosa sky.

Helland har i boken lagt seg på ytre virkelighetsfjerne venstreretorikk, der man ser rasisme uansett hvor man snur seg. Det gjør for så vidt jeg også, for er det eksempelvis en form for rasisme som er særdeles utbredt og alvorlig, så er det at politisk ledelse fremdeles ikke evner å beskytte småbarn mot kjønnslemlestelse, hele 24 år etter at loven om kjønnslemlestelse ble innført. Slike jenter bryr få akademikere og journalister seg om. Nordmenn flest setter stor pris på ikke-vestlige innvandrere som finner seg godt til rette i Norge og bidrar til fellesskapet. Nordmenn flest er svært skeptiske til islams vekst, en lovreligion som i sine tekster og tolkninger blant den store majoriteten lærde ikke er kompatibel med et moderne og verdslig demokrati. Helland burde vite at mangelen på likeverd, som rasisme i sin kjerne handler om, er særdeles utbredt i land vi ikke liker å sammenlikne oss med, som i det ikke-vestlige landet jeg kjenner best, Pakistan. Den inndelingen av menneskers verdi etter hudfarge, klan- og kastetilhørighet som man finner i OIC-land generelt, er dessverre tatt med i manges bagasje hit. Dette burde oppta akademikere langt mer enn det gjør i 2019. Men det er kanskje for vanskelig for dem å anerkjenne at Norge er et av landene i verden med minst rasisme blant de innfødte? Da måtte man jo tilkjennegi fedrelandskjærlighet og legge vekk skam og skyldfølelse for forrige århundres feil og mangler.»

Truls Wyllers svar:

«Jeg reagerer på at Helland blander sine useriøse angrep på islamkritikere sammen med det alvorlige temaet antisemittisme. Selv har jeg markert støtte til muslimer som vil reformere islam i tråd med opplysningstidens maksime om å tenke selv om moral og lovgivning. I boken sin forvrenger Helland dette til at jeg fraskriver muslimer tenkeevne og menneskeverd. Det redegjorde jeg for i Morgenbladet 6. desember og 22. november, noe Helland ikke vil svare på.

Kritikken hans representerer en misforstått antirasisme, framført av en privilegert, vestlig mann som hver dag nyter godt av frihetene fra den europeiske opplysningstiden, men som tror at muslimer verden over ikke er interessert i de samme frihetene.

Jeg har aldri utgitt meg for å være eller blitt presentert som noen ekspert på islam. Men som filosof har jeg vært opptatt av grunnlaget for et samfunns lovgivning, og av forholdet mellom fornuft og religion, i dette tilfellet islam. I lys av mine bidrag vil imidlertid Helland be mediene vurdere ’kva slags førestillingar dei vil gi rom for’. Det vil i praksis bety sensur av religionskritikk.»

Kjetil Rolness’ svar:

«God jul!»

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Hege Storhaug, Truls Wyller og Kjetil Rolness har alle fått høve til å svara på skuldingane på e-post:

Helge Storhaugs svar:

«Helland omtaler/analyserer først og fremst min prisvinnende og 13 år gamle bok Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser. Jeg har lest hans tekst om denne boken som ble årets debattbok i 2006. Jeg kan ikke se at han finner noe som helst som er feil i den. Så hvorfor det i Dag og Tids tekst står ’omtrentlig omgang med fakta’, er ikke enkelt å forstå som annet enn kampanjejournalistikk. Heller ikke anmeldere den gang, som ofte trillet terningkast 5, fant angivelige feil i boken, men at den akademiske ’eliten’ i Norge gjennom årene har tatt grundig feil, er nå et ugjendrivelig faktum: innvandring fra OIC-landene koster Norge astronomiske summer årlig, og det forjettede multikulturelle samfunnet var også bare en rosa sky.

Helland har i boken lagt seg på ytre virkelighetsfjerne venstreretorikk, der man ser rasisme uansett hvor man snur seg. Det gjør for så vidt jeg også, for er det eksempelvis en form for rasisme som er særdeles utbredt og alvorlig, så er det at politisk ledelse fremdeles ikke evner å beskytte småbarn mot kjønnslemlestelse, hele 24 år etter at loven om kjønnslemlestelse ble innført. Slike jenter bryr få akademikere og journalister seg om. Nordmenn flest setter stor pris på ikke-vestlige innvandrere som finner seg godt til rette i Norge og bidrar til fellesskapet. Nordmenn flest er svært skeptiske til islams vekst, en lovreligion som i sine tekster og tolkninger blant den store majoriteten lærde ikke er kompatibel med et moderne og verdslig demokrati. Helland burde vite at mangelen på likeverd, som rasisme i sin kjerne handler om, er særdeles utbredt i land vi ikke liker å sammenlikne oss med, som i det ikke-vestlige landet jeg kjenner best, Pakistan. Den inndelingen av menneskers verdi etter hudfarge, klan- og kastetilhørighet som man finner i OIC-land generelt, er dessverre tatt med i manges bagasje hit. Dette burde oppta akademikere langt mer enn det gjør i 2019. Men det er kanskje for vanskelig for dem å anerkjenne at Norge er et av landene i verden med minst rasisme blant de innfødte? Da måtte man jo tilkjennegi fedrelandskjærlighet og legge vekk skam og skyldfølelse for forrige århundres feil og mangler.»

Truls Wyllers svar:

«Jeg reagerer på at Helland blander sine useriøse angrep på islamkritikere sammen med det alvorlige temaet antisemittisme. Selv har jeg markert støtte til muslimer som vil reformere islam i tråd med opplysningstidens maksime om å tenke selv om moral og lovgivning. I boken sin forvrenger Helland dette til at jeg fraskriver muslimer tenkeevne og menneskeverd. Det redegjorde jeg for i Morgenbladet 6. desember og 22. november, noe Helland ikke vil svare på.

Kritikken hans representerer en misforstått antirasisme, framført av en privilegert, vestlig mann som hver dag nyter godt av frihetene fra den europeiske opplysningstiden, men som tror at muslimer verden over ikke er interessert i de samme frihetene.

Jeg har aldri utgitt meg for å være eller blitt presentert som noen ekspert på islam. Men som filosof har jeg vært opptatt av grunnlaget for et samfunns lovgivning, og av forholdet mellom fornuft og religion, i dette tilfellet islam. I lys av mine bidrag vil imidlertid Helland be mediene vurdere ’kva slags førestillingar dei vil gi rom for’. Det vil i praksis bety sensur av religionskritikk.»

Kjetil Rolness’ svar:

«God jul!»

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis