Hege Storhaug, Truls Wyller og Kjetil Rolness har alle fått høve til å svara på skuldingane på e-post:

Helge Storhaugs svar:

«Helland omtaler/analyserer først og fremst min prisvinnende og 13 år gamle bok Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser. Jeg har lest hans tekst om denne boken som ble årets debattbok i 2006. Jeg kan ikke se at han finner noe som helst som er feil i den. Så hvorfor det i Dag og Tids tekst står ’omtrentlig omgang med fakta’, er ikke enkelt å forstå som annet enn kampanjejournalistikk. Heller ikke anmeldere den gang, som ofte trillet terningkast 5, fant angivelige feil i boken, men at den akademiske ’eliten’ i Norge gjennom årene har tatt grundig feil, er nå et ugjendrivelig faktum: innvandring fra OIC-landene koster Norge astronomiske summer årlig, og det forjettede multikulturelle samfunnet var også bare en rosa sky.

Helland har i boken lagt seg på ytre virkelighetsfjerne venstreretorikk, der man ser rasisme uansett hvor man snur seg. Det gjør for så vidt jeg også, for er det eksempelvis en form for rasisme som er særdeles utbredt og alvorlig, så er det at politisk ledelse fremdeles ikke evner å beskytte småbarn mot kjønnslemlestelse, hele 24 år etter at loven om kjønnslemlestelse ble innført. Slike jenter bryr få akademikere og journalister seg om. Nordmenn flest setter stor pris på ikke-vestlige innvandrere som finner seg godt til rette i Norge og bidrar til fellesskapet. Nordmenn flest er svært skeptiske til islams vekst, en lovreligion som i sine tekster og tolkninger blant den store majoriteten lærde ikke er kompatibel med et moderne og verdslig demokrati. Helland burde vite at mangelen på likeverd, som rasisme i sin kjerne handler om, er særdeles utbredt i land vi ikke liker å sammenlikne oss med, som i det ikke-vestlige landet jeg kjenner best, Pakistan. Den inndelingen av menneskers verdi etter hudfarge, klan- og kastetilhørighet som man finner i OIC-land generelt, er dessverre tatt med i manges bagasje hit. Dette burde oppta akademikere langt mer enn det gjør i 2019. Men det er kanskje for vanskelig for dem å anerkjenne at Norge er et av landene i verden med minst rasisme blant de innfødte? Da måtte man jo tilkjennegi fedrelandskjærlighet og legge vekk skam og skyldfølelse for forrige århundres feil og mangler.»

Truls Wyllers svar:

«Jeg reagerer på at Helland blander sine useriøse angrep på islamkritikere sammen med det alvorlige temaet antisemittisme. Selv har jeg markert støtte til muslimer som vil reformere islam i tråd med opplysningstidens maksime om å tenke selv om moral og lovgivning. I boken sin forvrenger Helland dette til at jeg fraskriver muslimer tenkeevne og menneskeverd. Det redegjorde jeg for i Morgenbladet 6. desember og 22. november, noe Helland ikke vil svare på.

Kritikken hans representerer en misforstått antirasisme, framført av en privilegert, vestlig mann som hver dag nyter godt av frihetene fra den europeiske opplysningstiden, men som tror at muslimer verden over ikke er interessert i de samme frihetene.

Jeg har aldri utgitt meg for å være eller blitt presentert som noen ekspert på islam. Men som filosof har jeg vært opptatt av grunnlaget for et samfunns lovgivning, og av forholdet mellom fornuft og religion, i dette tilfellet islam. I lys av mine bidrag vil imidlertid Helland be mediene vurdere ’kva slags førestillingar dei vil gi rom for’. Det vil i praksis bety sensur av religionskritikk.»

Kjetil Rolness’ svar:

«God jul!»