Pavanen, denne sære påfugldansen

som infantinnen Isabella danset

med don Juan Fernandez av Castilien

den siste natt før døden gjestet slottet

– likblek og merket alt av kalde fingrer

men kledt i påfuglprakt og med de stive

bizarre skritt som om de alt var døde

– den samme dans som Spanias dronning danset

med hjertet tungt av frykt og halvt forstenet

av tung brokade, pomp og etikette

lik hård emalje om det ville hjertet,

– er det den samme dans som havet danser

med skyene derute, denne stumme

forstemte lek med skyers påfuglhaler

og havets brutte skritt i tung brokade

mot øde himmelhvelv – slik danser havet

til dump musikk en ødslig dans med skyer.

Rolf Jacobsen (1907–1994)