JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kultur

Onkel Rune

Dei siste åra har han lagt seg til ein ny vane. Kvar einaste sundag klokka fem høyrer me bilen hans i oppkøyrselen.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3279
20231013
3279
20231013

Sist helg var det bursdag for bror min. Onkel Rune kom sist av alle. Ringde ikkje på, berre smatt inn slik han pleier, med sko på.

Kledd i den same dressjakka han alltid går i, med skjorta hengane utanpå buksa.

– Oi, har det alt byrja, sa han og lo mens han pressa seg ned i sofaen ved sida av meg og son min, Magnus.

– Eg skulle hatt med noko, men eg tenkte at du har jo alt i livet frå før, og kva skal ein eigentleg med noko som helst etter fylte 37, sa han til bror min.

Onkel Rune har visst mykje pengar. Det kan jo ha samanheng med at han aldri kjøper noko, verken til seg sjølv eller til andre, og at han knapt reiser andre stader enn til Biltema i nabokommunen. Ikkje har han delt livet med nokon heller. Ein sparer kanskje ein del på det.

Opp igjennom åra har onkel Rune jobba mange forskjellige stader, minst åtte–ti, kanskje fleire. Han har alltid blitt, som dei seier, nedbemanna. Eit par gonger har han slutta på dagen, i fullt sinne. Då er ikkje mor mi fornøgd. Ho er alltid bekymra for litleguten sin.

Så høyrer ein plutseleg at han har byrja å jobbe igjen. Alle vert glade, på hans og mors vegner, og tenkjer at det er bra onkel Rune har fått seg noko å gjere.

Så skjer det seg. Igjen.

Då tenkjer alle som tenkte at det var godt onkel Rune fekk seg jobb, at «dei venta på det», «han passa ikkje inn der», «nei, det kunne ikkje gå i lengda».

Så går det lange periodar då ingen veit kva onkel Rune held på med, og det er som om me gløymer at han finst. Men plutseleg er han tilbake, lik seg sjølv. Han har alltid hatt ei heilt eiga evne til å dukke opp når me har det som hyggelegast.

Dei siste åra har han lagt seg til ein ny vane. Kvar einaste sundag klokka fem høyrer me bilen hans i oppkøyrselen. Me kan stille klokka etter han. Rett på kaffitid. Onkel Rune likar både vassbakkels og eplekake, men seier ikkje nei til småkaker og vaflar heller.

– Eg skjønar ikkje kven som fann på dette med små fat til kaker og store til middag, seier han og ler ein smittande, god latter.

Ingen kan le like rungande som onkel Rune. I alle fall ikkje i vår familie.

Ein gong heiv han son min opp i lufta slik at det skulle kile i magen. Samtidig som han laga merkelege lydar. Magnus blei livredd, og sjølv om onkel Rune sikkert ikkje meinte noko vondt med det, er han ikkje så god med ungar som han liker å tru sjølv. Etter den episoden spring Magnus og gøymer seg når onkel Rune kjem. Eg har prøvd å forklare han at Rune ikkje er farleg, han bit ikkje, det er ingenting å vere redd for.

– Han skal ikkje vere her så lenge, seier eg.

Men det stemmer ikkje. Onkel Rune blir alltid sitjande i timevis. Han fortel historier og vitsar me har høyrt gong på gong. Rett før han skal gå, er det gjerne noko spanande sport på TV som han berre få med seg.

Ein gong tok han ikkje hintet sjølv om eg sløkte lyset og gjekk og la meg. Eg trur han sat igjen i halvmørket i alle fall ein halvtime til. Berre lyset frå fjernsynet, lyden av latteren og klirringa frå kaffikoppen som trefte tefatet, avslørte at han framleis sat der.

Frank Tønnesen

Frank Tønnesen er låtskrivar og musikar. I denne spalta
skriv han om hendingar og tankar som fell han inn.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Sist helg var det bursdag for bror min. Onkel Rune kom sist av alle. Ringde ikkje på, berre smatt inn slik han pleier, med sko på.

Kledd i den same dressjakka han alltid går i, med skjorta hengane utanpå buksa.

– Oi, har det alt byrja, sa han og lo mens han pressa seg ned i sofaen ved sida av meg og son min, Magnus.

– Eg skulle hatt med noko, men eg tenkte at du har jo alt i livet frå før, og kva skal ein eigentleg med noko som helst etter fylte 37, sa han til bror min.

Onkel Rune har visst mykje pengar. Det kan jo ha samanheng med at han aldri kjøper noko, verken til seg sjølv eller til andre, og at han knapt reiser andre stader enn til Biltema i nabokommunen. Ikkje har han delt livet med nokon heller. Ein sparer kanskje ein del på det.

Opp igjennom åra har onkel Rune jobba mange forskjellige stader, minst åtte–ti, kanskje fleire. Han har alltid blitt, som dei seier, nedbemanna. Eit par gonger har han slutta på dagen, i fullt sinne. Då er ikkje mor mi fornøgd. Ho er alltid bekymra for litleguten sin.

Så høyrer ein plutseleg at han har byrja å jobbe igjen. Alle vert glade, på hans og mors vegner, og tenkjer at det er bra onkel Rune har fått seg noko å gjere.

Så skjer det seg. Igjen.

Då tenkjer alle som tenkte at det var godt onkel Rune fekk seg jobb, at «dei venta på det», «han passa ikkje inn der», «nei, det kunne ikkje gå i lengda».

Så går det lange periodar då ingen veit kva onkel Rune held på med, og det er som om me gløymer at han finst. Men plutseleg er han tilbake, lik seg sjølv. Han har alltid hatt ei heilt eiga evne til å dukke opp når me har det som hyggelegast.

Dei siste åra har han lagt seg til ein ny vane. Kvar einaste sundag klokka fem høyrer me bilen hans i oppkøyrselen. Me kan stille klokka etter han. Rett på kaffitid. Onkel Rune likar både vassbakkels og eplekake, men seier ikkje nei til småkaker og vaflar heller.

– Eg skjønar ikkje kven som fann på dette med små fat til kaker og store til middag, seier han og ler ein smittande, god latter.

Ingen kan le like rungande som onkel Rune. I alle fall ikkje i vår familie.

Ein gong heiv han son min opp i lufta slik at det skulle kile i magen. Samtidig som han laga merkelege lydar. Magnus blei livredd, og sjølv om onkel Rune sikkert ikkje meinte noko vondt med det, er han ikkje så god med ungar som han liker å tru sjølv. Etter den episoden spring Magnus og gøymer seg når onkel Rune kjem. Eg har prøvd å forklare han at Rune ikkje er farleg, han bit ikkje, det er ingenting å vere redd for.

– Han skal ikkje vere her så lenge, seier eg.

Men det stemmer ikkje. Onkel Rune blir alltid sitjande i timevis. Han fortel historier og vitsar me har høyrt gong på gong. Rett før han skal gå, er det gjerne noko spanande sport på TV som han berre få med seg.

Ein gong tok han ikkje hintet sjølv om eg sløkte lyset og gjekk og la meg. Eg trur han sat igjen i halvmørket i alle fall ein halvtime til. Berre lyset frå fjernsynet, lyden av latteren og klirringa frå kaffikoppen som trefte tefatet, avslørte at han framleis sat der.

Frank Tønnesen

Frank Tønnesen er låtskrivar og musikar. I denne spalta
skriv han om hendingar og tankar som fell han inn.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis