JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kultur

Olav Engan
(1926–2022)

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Olav Engan skaffa startkapitalen tril Dag og Tid.

Olav Engan skaffa startkapitalen tril Dag og Tid.

Foto: Privat

Olav Engan skaffa startkapitalen tril Dag og Tid.

Olav Engan skaffa startkapitalen tril Dag og Tid.

Foto: Privat

3488
20220422
3488
20220422

Den fyrste disponenten i avisa er død. Olav Engan er kalla «far til Dag og Tid», og det med rette. Det var han som skaffa startkapitalen til avisa, og som fekk ut det første prøvenummeret for 60 år sidan, med Arthur Klæbo om redaktør.

Engan hadde den optimismen og det pågangsmotet som var naudsynt for å lukkast. Dei som framleis minnest ferda hans landet rundt for å selja aksjar og skaffa tingarar, nemner mannen med gitaren. Han skapte glede kring seg kvar han kom. Det var ikkje lett å seia nei når Engan spurde om hjelp til å skipa ei ny landsdekkjande avis på nynorsk.

Men det kosta å laga avis, den første aksjekapitalen vart ryr, og tingarane var ikkje så trufaste som styret og dei tilsette hadde rekna med. Så var det å byrja på nytt att, skaffa meir aksjekapital, selja abonnement og lysingar.

Dei første driftsåra var turbulente, med fleire redaktørskifte og tingarar som sa opp av ulike grunnar. Det var gode argument for å gje opp, men det var utenkjeleg for Engan. Idealismen rådde, dei tilsette og ungdomane i styret stødde opp om ny driv, og den alltid optimistiske disponenten bretta opp ermane og gauv på med ny kraft.

Ein kunne tru at berre eit råskinn av eit menneske kunne stå i det, men det var ikkje Engan. Dei som arbeidde saman med han i denne tida, nemner han som mild og snill, ein godlynt venesæl mann som aldri gav opp, men jamt fann ei råd om det såg aldri så mørkt ut.

Olav Engan kom frå små kår, han voks opp på eit småbruk i Ogndal og laut ta del i arbeidet frå han var liten gut. Han fekk det med seg frå heimen at det vart ei råd, berre ein stod på og gjorde det som trongst. Nokon vidaregåande skulegang var det ikkje råd med, men han var gløgg og lærenæm og øvde seg opp i god språkføring. Nynorsken låg hjarta hans nær, og kampen for målsaka og nynorsk bruksspråk var det som dreiv han, også då han kom til Oslo som skrivar i Noregs Mållag, 33 år gamal. Det var den posisjonen som førte han vidare til pionerinnsatsen for Dag og Tid.

Etter ti år som disponent i Oslo gjekk ferda vidare til Trøndelag med nye ansvarsfulle oppgåver. Han vart styrar for Trønderheimen i Trondheim. Hotelldrift høvde godt for han. Folk treivst i lag med Olav Engan, gjestene sette pris på å møta ein hotelldirektør som tok seg tid til å prata med dei. Det store nettverket hans voks. Etter kvart fekk han også sine eigne hotellverksemder, på Ørlandet og i Gäddede i Jämtland, rett over grensa til Sverige.

Kona Laura hadde også røynsle frå hotell. Olav møtte henne då ho arbeidde i resepsjonen på Grand Hotell i Steinkjer. Dei gifte seg i 1952 og fekk fire barn, Gunnar, Ole Kristian, Laila og Kjetil. Etterslekta deira har vakse med barneborn og oldeborn. Olav tok det tungt då Laura døydde i 2002. Men livet gjekk vidare, og han dyrka hobbyane song, dans og amatørteater. Heilt til for få år sidan var han instruktør og leiar av Steinkjer Seniordans.

Då Dag og Tid feira 50 år i 2012, stilte 86-åringen med 121 nyverva tingarar frå Trøndelag, og han heldt fram med å sanka tingarar så lenge han levde. Dag og Tid var eit hjartebarn for den idealistiske forretningsmannen. Han gledde seg stort over framgangen til avisa.

Engan fekk oppleva at draumen han ein gong hadde, om ei levedyktig, riksdekkjande og allmenn respektert nynorsk riksavis, vart røyndom.

Olav Ivar Engan fekk eit rikt og langt liv, det vanta berre ein månad på at han vart 96 år. Dag og Tid har mykje å takka han for, og me lyser fred over hans minne.

Arne-Ivar Kjerland

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Den fyrste disponenten i avisa er død. Olav Engan er kalla «far til Dag og Tid», og det med rette. Det var han som skaffa startkapitalen til avisa, og som fekk ut det første prøvenummeret for 60 år sidan, med Arthur Klæbo om redaktør.

Engan hadde den optimismen og det pågangsmotet som var naudsynt for å lukkast. Dei som framleis minnest ferda hans landet rundt for å selja aksjar og skaffa tingarar, nemner mannen med gitaren. Han skapte glede kring seg kvar han kom. Det var ikkje lett å seia nei når Engan spurde om hjelp til å skipa ei ny landsdekkjande avis på nynorsk.

Men det kosta å laga avis, den første aksjekapitalen vart ryr, og tingarane var ikkje så trufaste som styret og dei tilsette hadde rekna med. Så var det å byrja på nytt att, skaffa meir aksjekapital, selja abonnement og lysingar.

Dei første driftsåra var turbulente, med fleire redaktørskifte og tingarar som sa opp av ulike grunnar. Det var gode argument for å gje opp, men det var utenkjeleg for Engan. Idealismen rådde, dei tilsette og ungdomane i styret stødde opp om ny driv, og den alltid optimistiske disponenten bretta opp ermane og gauv på med ny kraft.

Ein kunne tru at berre eit råskinn av eit menneske kunne stå i det, men det var ikkje Engan. Dei som arbeidde saman med han i denne tida, nemner han som mild og snill, ein godlynt venesæl mann som aldri gav opp, men jamt fann ei råd om det såg aldri så mørkt ut.

Olav Engan kom frå små kår, han voks opp på eit småbruk i Ogndal og laut ta del i arbeidet frå han var liten gut. Han fekk det med seg frå heimen at det vart ei råd, berre ein stod på og gjorde det som trongst. Nokon vidaregåande skulegang var det ikkje råd med, men han var gløgg og lærenæm og øvde seg opp i god språkføring. Nynorsken låg hjarta hans nær, og kampen for målsaka og nynorsk bruksspråk var det som dreiv han, også då han kom til Oslo som skrivar i Noregs Mållag, 33 år gamal. Det var den posisjonen som førte han vidare til pionerinnsatsen for Dag og Tid.

Etter ti år som disponent i Oslo gjekk ferda vidare til Trøndelag med nye ansvarsfulle oppgåver. Han vart styrar for Trønderheimen i Trondheim. Hotelldrift høvde godt for han. Folk treivst i lag med Olav Engan, gjestene sette pris på å møta ein hotelldirektør som tok seg tid til å prata med dei. Det store nettverket hans voks. Etter kvart fekk han også sine eigne hotellverksemder, på Ørlandet og i Gäddede i Jämtland, rett over grensa til Sverige.

Kona Laura hadde også røynsle frå hotell. Olav møtte henne då ho arbeidde i resepsjonen på Grand Hotell i Steinkjer. Dei gifte seg i 1952 og fekk fire barn, Gunnar, Ole Kristian, Laila og Kjetil. Etterslekta deira har vakse med barneborn og oldeborn. Olav tok det tungt då Laura døydde i 2002. Men livet gjekk vidare, og han dyrka hobbyane song, dans og amatørteater. Heilt til for få år sidan var han instruktør og leiar av Steinkjer Seniordans.

Då Dag og Tid feira 50 år i 2012, stilte 86-åringen med 121 nyverva tingarar frå Trøndelag, og han heldt fram med å sanka tingarar så lenge han levde. Dag og Tid var eit hjartebarn for den idealistiske forretningsmannen. Han gledde seg stort over framgangen til avisa.

Engan fekk oppleva at draumen han ein gong hadde, om ei levedyktig, riksdekkjande og allmenn respektert nynorsk riksavis, vart røyndom.

Olav Ivar Engan fekk eit rikt og langt liv, det vanta berre ein månad på at han vart 96 år. Dag og Tid har mykje å takka han for, og me lyser fred over hans minne.

Arne-Ivar Kjerland

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis