Sjangersjongløren
Torsdag førre veke døydde det musikalske multitalentet André Previn i New York.
André Previn (1929–1919) dirigerer Oslo Filharmoniske Orkester under ein München-turné i 2004.
Foto: A.P. Mutter
Musikk
sjurhabring@gmail.com
Musikalsk var han det dei engelskspråklege kallar ein «jack of all trades». Etter ein lovande lynkarriere som jazzpianist og filmkomponist tok han avskil med Hollywood. Den nye livsvegen hans var klassisk klaverspel, komposisjon og orkesterleiing. Dei fleste store symfoniorkester har opplevd han på dirigentpodiet, slik òg Oslo Filharmoniske Orkester, der han var sjefdirigent frå 2002 til 2006.
«Alt ein gjer av musikk, hjelper. Det var ei tid då eg kjende at eg hadde drive med film- og underhaldningsmusikk altfor lenge. Men det var ein god skule. Eg lærte å orkestrera raskt og å halda effektive orkesterprøvar», fortalde han i ein tysk radiodokumentar. Men skiftet frå populærmusikken til den klassiske verda var ikkje friksjonsfritt, for i byrjinga blei han handsama som om han hadde ein skamplett, meinte han: «Dei var like villige til å tilgje ein øksemordar som ein filmkomponist.»
Grammy og Oscar
André Previn heitte eigentleg Andreas Ludwig Priwin og blei fødd i Berlin i 1929 eller 1930 i ein familie med polske, russiske og franske røter. Grunnen til den usikre fødselsdatoen er at fødselsattesten blei borte då den jødiske familien flykta i 1939. Over Paris gjekk ferda til Los Angeles, der grandonkelen var musikkdirektør ved Universal Studios.
Som pianist var Previn alt som femåring eit vedunderbarn, men sjølv om han ei kort tid hadde vitja konservatoria i Berlin og Paris, såg han alltid på seg sjølv som autodidakt. Frå grandonkelen hadde han ikkje berre det anglifiserte etternamnet, men òg tilgang til Hollywoods mektige musikkbransje. Som 16-åring byrja han å skriva filmmusikk for Metro-Goldwyn-Mayer, filmselskapet med den brølande løva som logo som i 1930- og 1940-åra var verdas største. Meir enn 50 filmar komponerte eller arrangerte han musikken til, med fem Grammy-prisar og fire Oscar-prisar som resultat, mellom anna for filmversjonane av Porgy and Bess (1959) og My Fair Lady (1964).
Hundrevis av album
I 1960-åra gjekk han lei Hollywood, der han meinte talentet hans ikkje kom til sin rett. Sjefdirigentstillinga ved Houston Symphony Orchestra blei eit springbrett til Europa, og etter berre tre år, i 1968, engasjerte London Symphony Orchestra han som sjef. Seinare fylgde leiarstillingar for mellom anna symfoniorkestra i Pittsburgh, Los Angeles og Oslo. Diskografien hans omfattar fleire hundre plate- og CD-innspelingar. Eit døme på den bivrande varme orkesterklangen, men òg humørfylte tilnærminga til klassiske meisterverk, høyrer ein på den legendariske innspelinga hans av Felix Mendelssohns (1809–1847) scenemusikk til Shakespeares Ein midtsommarnattsdraum med London Symphony Orchestra frå 1976.
Anne Sophie
Previn skifta sjefdirigentstilling oftare enn han skifta kone. Men berre litt oftare. Ekteskapet i 1970-åra med den amerikanske filmstjerna Mia Farrow, som tidlegare hadde vore gift med Frank Sinatra, heldt i ni år. Kortare var det femte og siste giftarmålet, med den tyske stjernefiolinisten Anne-Sophie Mutter, som han skilde seg frå etter fire år i 2006. Den 34 år yngre Mutter fekk han ikkje berre til å flytta attende til fødelandet sitt, ho kveikte òg komponisten i han: Bryllaupsgåva til henne var fiolinkonserten Anne Sophie, som han mellom anna framførte med Oslofilharmonien under The Proms i London i 2004.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Musikk
sjurhabring@gmail.com
Musikalsk var han det dei engelskspråklege kallar ein «jack of all trades». Etter ein lovande lynkarriere som jazzpianist og filmkomponist tok han avskil med Hollywood. Den nye livsvegen hans var klassisk klaverspel, komposisjon og orkesterleiing. Dei fleste store symfoniorkester har opplevd han på dirigentpodiet, slik òg Oslo Filharmoniske Orkester, der han var sjefdirigent frå 2002 til 2006.
«Alt ein gjer av musikk, hjelper. Det var ei tid då eg kjende at eg hadde drive med film- og underhaldningsmusikk altfor lenge. Men det var ein god skule. Eg lærte å orkestrera raskt og å halda effektive orkesterprøvar», fortalde han i ein tysk radiodokumentar. Men skiftet frå populærmusikken til den klassiske verda var ikkje friksjonsfritt, for i byrjinga blei han handsama som om han hadde ein skamplett, meinte han: «Dei var like villige til å tilgje ein øksemordar som ein filmkomponist.»
Grammy og Oscar
André Previn heitte eigentleg Andreas Ludwig Priwin og blei fødd i Berlin i 1929 eller 1930 i ein familie med polske, russiske og franske røter. Grunnen til den usikre fødselsdatoen er at fødselsattesten blei borte då den jødiske familien flykta i 1939. Over Paris gjekk ferda til Los Angeles, der grandonkelen var musikkdirektør ved Universal Studios.
Som pianist var Previn alt som femåring eit vedunderbarn, men sjølv om han ei kort tid hadde vitja konservatoria i Berlin og Paris, såg han alltid på seg sjølv som autodidakt. Frå grandonkelen hadde han ikkje berre det anglifiserte etternamnet, men òg tilgang til Hollywoods mektige musikkbransje. Som 16-åring byrja han å skriva filmmusikk for Metro-Goldwyn-Mayer, filmselskapet med den brølande løva som logo som i 1930- og 1940-åra var verdas største. Meir enn 50 filmar komponerte eller arrangerte han musikken til, med fem Grammy-prisar og fire Oscar-prisar som resultat, mellom anna for filmversjonane av Porgy and Bess (1959) og My Fair Lady (1964).
Hundrevis av album
I 1960-åra gjekk han lei Hollywood, der han meinte talentet hans ikkje kom til sin rett. Sjefdirigentstillinga ved Houston Symphony Orchestra blei eit springbrett til Europa, og etter berre tre år, i 1968, engasjerte London Symphony Orchestra han som sjef. Seinare fylgde leiarstillingar for mellom anna symfoniorkestra i Pittsburgh, Los Angeles og Oslo. Diskografien hans omfattar fleire hundre plate- og CD-innspelingar. Eit døme på den bivrande varme orkesterklangen, men òg humørfylte tilnærminga til klassiske meisterverk, høyrer ein på den legendariske innspelinga hans av Felix Mendelssohns (1809–1847) scenemusikk til Shakespeares Ein midtsommarnattsdraum med London Symphony Orchestra frå 1976.
Anne Sophie
Previn skifta sjefdirigentstilling oftare enn han skifta kone. Men berre litt oftare. Ekteskapet i 1970-åra med den amerikanske filmstjerna Mia Farrow, som tidlegare hadde vore gift med Frank Sinatra, heldt i ni år. Kortare var det femte og siste giftarmålet, med den tyske stjernefiolinisten Anne-Sophie Mutter, som han skilde seg frå etter fire år i 2006. Den 34 år yngre Mutter fekk han ikkje berre til å flytta attende til fødelandet sitt, ho kveikte òg komponisten i han: Bryllaupsgåva til henne var fiolinkonserten Anne Sophie, som han mellom anna framførte med Oslofilharmonien under The Proms i London i 2004.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.