JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kultur

Mannen med det hjartelege smilet

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Gjermund Eggen tok tre gullmedaljar i VM på ski i Oslo i 1966, på 15 kilometer, 50 kilometer og stafett.

Gjermund Eggen tok tre gullmedaljar i VM på ski i Oslo i 1966, på 15 kilometer, 50 kilometer og stafett.

Foto: Aktuell / NTB scanpix

Gjermund Eggen tok tre gullmedaljar i VM på ski i Oslo i 1966, på 15 kilometer, 50 kilometer og stafett.

Gjermund Eggen tok tre gullmedaljar i VM på ski i Oslo i 1966, på 15 kilometer, 50 kilometer og stafett.

Foto: Aktuell / NTB scanpix

2524
20190510
2524
20190510

Minneord

Med tre gullmedaljar i éin verdsmeisterskap på ski ville det ikkje ha vore meir enn rimeleg om Gjermund Eggen hadde vorte høg på pæra. Slikt låg ikkje for den trauste, men òg muntre saue- og vedbonden frå Engerdalen.

Sjølvskryt fall ikkje lett for han, det heller. Så han fleipa – og alle skjøna det var fleip – med at det var ganske godt gjort av ein mann som ikkje kunna syngja, å selja 25.000 grammofonplater. For ved sida av å vera ein glad verdsmeister på ski var han drahjelp for Dizzy Tunes heilt til dei kunne greia brasane ved eigen styrke.

Dei verkeleg store norske vinteridrottsstjernene har sikra seg den statusen dei har fått, i ei lang ettertid, ved at dei er glade. Det er bra, sjølvsagt er det bra, at dei går raskare enn konkurrentane, men det er ikkje nok. Hjallis hadde alltid tilnamnet Kong Glad, og var ikkje mindre populær som smilande 90-åring enn han hadde vore som uslåeleg 30-åring på isen.

Humørkravet er absolutt, og det er eit paradoks. For idrott, spesielt vinteridrott, er oftast blodig alvor i kongeriket. Men ei toppstjerne som er sur, kan gløyma det meste om popularitet. Det breie, hjartelege smilet til Gjermund Eggen var ikkje fisking, det var ein del av personlegdomen. Så var det alltid der, anten han skulle berast på gullstol av konkurrentar som samstundes var dei næraste venene hans, eller helsa velkomen til gards dei fullsette bussane som valfarta til Engerdal, eller når han reiste land og strand rundt for å opna lysløyper som vart bygde etter trippeltriumfen hans i Oslo-VM i 1966. Da hadde han ikkje fylt 25 år enno.

Det vart ikkje ført rekneskap, men overslaget går ut på at 75.000 turistar gjesta garden hans i åra etter at han la opp. Men han var ikkje den som sette skiene i kjellaren da toppkarrieren var historie.

For oss som vaks opp nord for Dovre, skulle ei skistjerne helst vera trønder.

Det var dei, altså vi, som verkeleg kunne gå på ski. Det var eit snevert regionalkrav vi aldri stilte til Gjermund Eggen. Han drog med seg andre søringar som Odd Martinsen og Ole Ellefsæter inn i den popularitetskrinsen. Dei smilte varmt og song folkeleg, dei òg. Så var det meste tilgitt.

Sauebonden Gjermund Eggen viste seg sur éin gong, i ein TV-diskusjon om korleis ulven kan farga kvardagen for folk i hans yrkesgruppe. Du skal slita mykje asfalt og halda deg trufast i innestengd luft ved skrivebordet for ikkje å skjøna det synspunktet.

Dermed kunne det tilgjevast, det òg. I alle fall i Trøndelag og i Engerdal.

Per Egil Hegge

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Minneord

Med tre gullmedaljar i éin verdsmeisterskap på ski ville det ikkje ha vore meir enn rimeleg om Gjermund Eggen hadde vorte høg på pæra. Slikt låg ikkje for den trauste, men òg muntre saue- og vedbonden frå Engerdalen.

Sjølvskryt fall ikkje lett for han, det heller. Så han fleipa – og alle skjøna det var fleip – med at det var ganske godt gjort av ein mann som ikkje kunna syngja, å selja 25.000 grammofonplater. For ved sida av å vera ein glad verdsmeister på ski var han drahjelp for Dizzy Tunes heilt til dei kunne greia brasane ved eigen styrke.

Dei verkeleg store norske vinteridrottsstjernene har sikra seg den statusen dei har fått, i ei lang ettertid, ved at dei er glade. Det er bra, sjølvsagt er det bra, at dei går raskare enn konkurrentane, men det er ikkje nok. Hjallis hadde alltid tilnamnet Kong Glad, og var ikkje mindre populær som smilande 90-åring enn han hadde vore som uslåeleg 30-åring på isen.

Humørkravet er absolutt, og det er eit paradoks. For idrott, spesielt vinteridrott, er oftast blodig alvor i kongeriket. Men ei toppstjerne som er sur, kan gløyma det meste om popularitet. Det breie, hjartelege smilet til Gjermund Eggen var ikkje fisking, det var ein del av personlegdomen. Så var det alltid der, anten han skulle berast på gullstol av konkurrentar som samstundes var dei næraste venene hans, eller helsa velkomen til gards dei fullsette bussane som valfarta til Engerdal, eller når han reiste land og strand rundt for å opna lysløyper som vart bygde etter trippeltriumfen hans i Oslo-VM i 1966. Da hadde han ikkje fylt 25 år enno.

Det vart ikkje ført rekneskap, men overslaget går ut på at 75.000 turistar gjesta garden hans i åra etter at han la opp. Men han var ikkje den som sette skiene i kjellaren da toppkarrieren var historie.

For oss som vaks opp nord for Dovre, skulle ei skistjerne helst vera trønder.

Det var dei, altså vi, som verkeleg kunne gå på ski. Det var eit snevert regionalkrav vi aldri stilte til Gjermund Eggen. Han drog med seg andre søringar som Odd Martinsen og Ole Ellefsæter inn i den popularitetskrinsen. Dei smilte varmt og song folkeleg, dei òg. Så var det meste tilgitt.

Sauebonden Gjermund Eggen viste seg sur éin gong, i ein TV-diskusjon om korleis ulven kan farga kvardagen for folk i hans yrkesgruppe. Du skal slita mykje asfalt og halda deg trufast i innestengd luft ved skrivebordet for ikkje å skjøna det synspunktet.

Dermed kunne det tilgjevast, det òg. I alle fall i Trøndelag og i Engerdal.

Per Egil Hegge

Emneknaggar

Fleire artiklar

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Olav Garfors

Kva er alternativet til EØS-medlemskap?

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Foto: Privat

DiktetKunnskap
Svein Gjerdåker

Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid

«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis