JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

LitteraturKultur

Jan Erik Vold på rumensk

Nær 500 sider med nær 50 år av Jan Erik Vold-dikt på norsk og rumensk.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Jan Erik Vold: Briskeby blues. Tospråklig norsk-rumensk diktantologi, 2023.

Jan Erik Vold: Briskeby blues. Tospråklig norsk-rumensk diktantologi, 2023.

Jan Erik Vold: Briskeby blues. Tospråklig norsk-rumensk diktantologi, 2023.

Jan Erik Vold: Briskeby blues. Tospråklig norsk-rumensk diktantologi, 2023.

2175
20231110
2175
20231110

Lyrikk

havard@dagogtid.no

I den rumenske universitetsbyen Cluj-Napoca går det føre seg eit omfattande arbeid med å studera og analysera, formidla og omsetja norsk litteratur, eit arbeid som omfattar både black metal-songtekstar og eksklusiv skriftlyrikk. Ein forfattarskap som er vigd stor interesse, høyrer til den norske lyrikaren Jan Erik Vold (f. 1939).

I år har ho kome, Briskeby blues. Tospråklig norsk-rumensk diktantologi, Vold-dikt attdikta av Raluca-Daniela Duinea. Det breie utvalet, på nær eit halvt tusen sider, inneheld tekstar frå elleve av diktsamlingane Vold har gjeve ut gjennom kring eit halvt hundreår – frå debutsamlinga mellom speil og speil (1965) til den førebels siste samlinga, Store hvite bok å se (2011). Godt representerte er kjende samlingar som Mor Godhjertas glade versjon. Ja (1968), kykelipi (1969), spor, snø (1970), S (1978) og En som het Abel Ek (1988).

Utgjevinga opnar med artiklar av Sanda Tomescu Baciu, rumensk professor i norsk språk og litteratur, Henning Howlid Wærp, norsk litteraturforskar, forfattar og kritikar, og attdiktaren sjølv, Raluca-Daniela Duinea, i tillegg til eit intervju med Vold og eit føreord av han.

Føreordet opnar han slik: «Ein ars poetica er eg ikkje i stand til å formulera. Eg vart ein gong spurd av eit fransk litteraturtidsskrift, i lag med andre forfattarar: ’Kvifor skriv du?’ Svaret mitt var: ’Av di om eg ikkje gjorde det, var det ei røyst som mangla.’»

Boka er gjeven ut av det rumenske forlaget Casa Cartii de Stiinta. Same forlag gav for få år sidan ut boka The Poetry of Jan Erik Vold and the Norwegian Lyric Modernism in the 1960s (2018), ei utgåve av doktorgraden som attdiktaren Raluca-Daniela Duinea avla i 2016.

Både boktittelen og omslagsillustrasjonen til Codruta Melania Caluser peikar på Oslo-bydelen Briskeby, der Jan Erik Vold voks opp, og som han gav eit langt liv i samlinga Mor Godhjertas glade versjon. Ja (1968), representert i utvalet med mellom anna kortdiktet «Tror jeg», på rumensk «Cred»:

En gang

imellom må noen

si: Jeg vil ha barn

med deg.

Ellers går det

ikke.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Lyrikk

havard@dagogtid.no

I den rumenske universitetsbyen Cluj-Napoca går det føre seg eit omfattande arbeid med å studera og analysera, formidla og omsetja norsk litteratur, eit arbeid som omfattar både black metal-songtekstar og eksklusiv skriftlyrikk. Ein forfattarskap som er vigd stor interesse, høyrer til den norske lyrikaren Jan Erik Vold (f. 1939).

I år har ho kome, Briskeby blues. Tospråklig norsk-rumensk diktantologi, Vold-dikt attdikta av Raluca-Daniela Duinea. Det breie utvalet, på nær eit halvt tusen sider, inneheld tekstar frå elleve av diktsamlingane Vold har gjeve ut gjennom kring eit halvt hundreår – frå debutsamlinga mellom speil og speil (1965) til den førebels siste samlinga, Store hvite bok å se (2011). Godt representerte er kjende samlingar som Mor Godhjertas glade versjon. Ja (1968), kykelipi (1969), spor, snø (1970), S (1978) og En som het Abel Ek (1988).

Utgjevinga opnar med artiklar av Sanda Tomescu Baciu, rumensk professor i norsk språk og litteratur, Henning Howlid Wærp, norsk litteraturforskar, forfattar og kritikar, og attdiktaren sjølv, Raluca-Daniela Duinea, i tillegg til eit intervju med Vold og eit føreord av han.

Føreordet opnar han slik: «Ein ars poetica er eg ikkje i stand til å formulera. Eg vart ein gong spurd av eit fransk litteraturtidsskrift, i lag med andre forfattarar: ’Kvifor skriv du?’ Svaret mitt var: ’Av di om eg ikkje gjorde det, var det ei røyst som mangla.’»

Boka er gjeven ut av det rumenske forlaget Casa Cartii de Stiinta. Same forlag gav for få år sidan ut boka The Poetry of Jan Erik Vold and the Norwegian Lyric Modernism in the 1960s (2018), ei utgåve av doktorgraden som attdiktaren Raluca-Daniela Duinea avla i 2016.

Både boktittelen og omslagsillustrasjonen til Codruta Melania Caluser peikar på Oslo-bydelen Briskeby, der Jan Erik Vold voks opp, og som han gav eit langt liv i samlinga Mor Godhjertas glade versjon. Ja (1968), representert i utvalet med mellom anna kortdiktet «Tror jeg», på rumensk «Cred»:

En gang

imellom må noen

si: Jeg vil ha barn

med deg.

Ellers går det

ikke.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis