«Faktiske feil skal rettes»
Gyldendal ved Reidar Mide Solberg svarar:
«I samråd med Marte Michelet er vi nå midt i en grundig gjennomgang av alle kritiske påstander om Hva visste hjemmefronten?. Denne gjennomgangen er både basert på motboka, innspill fra etterkommere, andre kritiske merknader og nye kilder og opplysninger. Det tar tid å gå gjennom påstand for påstand og kvalitetssikre funn og tolkninger, men vi er godt på vei.
Vi stiller oss bak beklagelsene Marte Michelet ga i helgen. Vi håper selvfølgelig at beklagelsene blir akseptert, men tar til etterretning at det foreløpig ikke har skjedd. Vi ønsker å fortsette dialogen med etterkommerne, og som vi har sagt hele veien: Faktiske feil skal rettes. Vi vil komme tilbake til eksakt hvordan dette gjøres når vi er ferdige med gjennomgangen.
Det er ikke aktuelt for oss å trekke boka fra markedet. Det er verdt å minne om at vi står midt i en omfattende og kompleks debatt om et tema som var lite på dagsorden i tiårene etter krigen, nemlig vår forståelse av det norske holocaust. Hva visste hjemmefronten? inneholder omfattende dokumentasjon om en lang rekke problemstillinger knyttet til det holocaust. Boka ble svært grundig debattert da den kom ut i 2018, og blir diskutert på ny nå. Det kommer stadig nye kilder og ny informasjon som utvider vår kunnskap om historien. Vi mener det er riktig og viktig at denne boka blir stående i offentligheten som en del av debatten.»
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«I samråd med Marte Michelet er vi nå midt i en grundig gjennomgang av alle kritiske påstander om Hva visste hjemmefronten?. Denne gjennomgangen er både basert på motboka, innspill fra etterkommere, andre kritiske merknader og nye kilder og opplysninger. Det tar tid å gå gjennom påstand for påstand og kvalitetssikre funn og tolkninger, men vi er godt på vei.
Vi stiller oss bak beklagelsene Marte Michelet ga i helgen. Vi håper selvfølgelig at beklagelsene blir akseptert, men tar til etterretning at det foreløpig ikke har skjedd. Vi ønsker å fortsette dialogen med etterkommerne, og som vi har sagt hele veien: Faktiske feil skal rettes. Vi vil komme tilbake til eksakt hvordan dette gjøres når vi er ferdige med gjennomgangen.
Det er ikke aktuelt for oss å trekke boka fra markedet. Det er verdt å minne om at vi står midt i en omfattende og kompleks debatt om et tema som var lite på dagsorden i tiårene etter krigen, nemlig vår forståelse av det norske holocaust. Hva visste hjemmefronten? inneholder omfattende dokumentasjon om en lang rekke problemstillinger knyttet til det holocaust. Boka ble svært grundig debattert da den kom ut i 2018, og blir diskutert på ny nå. Det kommer stadig nye kilder og ny informasjon som utvider vår kunnskap om historien. Vi mener det er riktig og viktig at denne boka blir stående i offentligheten som en del av debatten.»
Fleire artiklar
Fargerikt om tolsemd
Me får garantert høyra meir til komponisten Eilertsen.
Birger Emanuelsen har skrive både romanar, essay og sakprosa etter debuten i 2012.
Foto: Christopher Helberg
Endringar til godt og vondt
Birger Emanuelsen skriv om folk slik at ein trur på det.
Me drog til månen av di det var teknologisk mogleg. Eit strålande døme på det teknologiske imperativet. Her vandrar astronaut Buzz Aldrin frå Apollo 11 rundt og les sjekklista si på venstre arm på ekte ingeniørvis.
Kjelde: Nasa
Teknologisk imperativ!
«Birkebeinerne på ski over fjellet med kongsbarnet».
Foto: Morten Henden Aamot
Eit ikonisk stykke kunst er kome heim
Medan gode krefter arbeider for å etablere eit museum for kunstnarbrørne Bergslien på Voss, har den lokale sparebanken sikra seg ein originalversjon av eit hovudverk av målaren Knud Bergslien.
Frå rettsoppgjeret i Trondheim etter krigen. Henry Rinnan på veg inn i tinghuset i Trondheim 30. april 1946.
Foto: NTB
Rett i fella
Nikolaj Frobenius tar seg altfor godt til rette i kjeldematerialet. Rinnan-romanen hans er både problematisk og uinteressant.