«Faktiske feil skal rettes»
Gyldendal ved Reidar Mide Solberg svarar:
«I samråd med Marte Michelet er vi nå midt i en grundig gjennomgang av alle kritiske påstander om Hva visste hjemmefronten?. Denne gjennomgangen er både basert på motboka, innspill fra etterkommere, andre kritiske merknader og nye kilder og opplysninger. Det tar tid å gå gjennom påstand for påstand og kvalitetssikre funn og tolkninger, men vi er godt på vei.
Vi stiller oss bak beklagelsene Marte Michelet ga i helgen. Vi håper selvfølgelig at beklagelsene blir akseptert, men tar til etterretning at det foreløpig ikke har skjedd. Vi ønsker å fortsette dialogen med etterkommerne, og som vi har sagt hele veien: Faktiske feil skal rettes. Vi vil komme tilbake til eksakt hvordan dette gjøres når vi er ferdige med gjennomgangen.
Det er ikke aktuelt for oss å trekke boka fra markedet. Det er verdt å minne om at vi står midt i en omfattende og kompleks debatt om et tema som var lite på dagsorden i tiårene etter krigen, nemlig vår forståelse av det norske holocaust. Hva visste hjemmefronten? inneholder omfattende dokumentasjon om en lang rekke problemstillinger knyttet til det holocaust. Boka ble svært grundig debattert da den kom ut i 2018, og blir diskutert på ny nå. Det kommer stadig nye kilder og ny informasjon som utvider vår kunnskap om historien. Vi mener det er riktig og viktig at denne boka blir stående i offentligheten som en del av debatten.»
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«I samråd med Marte Michelet er vi nå midt i en grundig gjennomgang av alle kritiske påstander om Hva visste hjemmefronten?. Denne gjennomgangen er både basert på motboka, innspill fra etterkommere, andre kritiske merknader og nye kilder og opplysninger. Det tar tid å gå gjennom påstand for påstand og kvalitetssikre funn og tolkninger, men vi er godt på vei.
Vi stiller oss bak beklagelsene Marte Michelet ga i helgen. Vi håper selvfølgelig at beklagelsene blir akseptert, men tar til etterretning at det foreløpig ikke har skjedd. Vi ønsker å fortsette dialogen med etterkommerne, og som vi har sagt hele veien: Faktiske feil skal rettes. Vi vil komme tilbake til eksakt hvordan dette gjøres når vi er ferdige med gjennomgangen.
Det er ikke aktuelt for oss å trekke boka fra markedet. Det er verdt å minne om at vi står midt i en omfattende og kompleks debatt om et tema som var lite på dagsorden i tiårene etter krigen, nemlig vår forståelse av det norske holocaust. Hva visste hjemmefronten? inneholder omfattende dokumentasjon om en lang rekke problemstillinger knyttet til det holocaust. Boka ble svært grundig debattert da den kom ut i 2018, og blir diskutert på ny nå. Det kommer stadig nye kilder og ny informasjon som utvider vår kunnskap om historien. Vi mener det er riktig og viktig at denne boka blir stående i offentligheten som en del av debatten.»
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
«Rørslene me skildrar som vipping, er gjerne større og kjem mindre tett enn dei me omtalar som vibrering.»
Foto: Agnete Brun
Med den monumentale boka Sjøfareren Erika Fatland gitt oss eit uvant, og skremmande, perspektiv på europeisk kolonialisme.
Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.
Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB
Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.
Kongsbonden Johan Jógvanson bur i den Instagram-venlege bygda Saksun. Men sjølv om han skjeller ut turistar, er det ikkje dei han er forbanna på. Det er politikarane inne i Tórshavn.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Turistinvasjonen har gjort Johan Jógvanson til den sintaste bonden på Færøyane.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på pressekonferanse etter framlegginga av statsbudsjettet måndag. For dei som er opptekne av klima, var ikkje budsjettet godt nytt.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Kapitulasjon i klimapolitikken
Regjeringa veit ikkje om statsbudsjettet bidreg til å redusere eller å auke klimagassutsleppa. Derimot er det klart at det nasjonale klimamålet for 2030 ikkje blir nådd.