29. juli 1959
Kvar veke trykkjer vi eit utdrag frå Olav H. Hauges Dagbok 1924–1994, Samlaget 2000.
I nott vakna eg: det regna. Sturtregna. Ingenting kan gleda ein bonde som regn na°r han lenge har venta pa° det og treng det. Du ligg og vaker og ottast det skal taka slutt, vil gjerne hjelpa til, er redd du kan skræma det burt. Ei god bye vart det, men i dag er det same fine veret, ser det ut til.
Henry Miller, det eg har skrive um fyrr, er berre lause innfall, utan a° prøva a° sla° fast kva metafysisk retning han høyrer til. Han er fyrst og fremst ein typisk representant for dei antiintellektuelle straumdrag i ny tid, han hatar litteratur og kunst, det han vil, er spontan livsutfalding slik som Lawrence. Freud skulde koma inn her, – Lawrence tenkte han lenge pa° a° skriva ei bok um. Hamsun kjem o`g inn her, som han sjølv segjer. Og Rimbaud er ein av dei store profetane hans.
Men Miller vil ikkje lika du set nokon etikett pa° han, han vil fyrst og fremst vera fri livsdyrkar. So snart det luktar isme av noko, vert han rasande. Difor er det ikkje rett a° rekna han til surrealistane, enda° han er surrealist, segjer han, det har det vore alle tider. Stutt sagt: han hatar alt som heiter absolutt.
Men likevel let det seg sikkert gjera a° øygna linor og meiningar hja° han som andre; sjølv um me løyser upp lover, kjem me i skade for a° laga nye, menneskja er slik. Og Miller er ein stor moralist, kven kan koma undan det fundamentale som gjeld for va°rt liv?
Eg vil slutta med Emersons ord: «It is not instruction, but provocation that I can recieve from another soul.» Han hadde lært sitt fag, og noko meir hadde han ikkje plass til i hovudet sitt.
1. august: Ferdig med Big Sur. Eg skal lata kritikken falla, eg er ikkje før til a° døma ein slik forfattar. Det einaste eg vil segja, er at boki veks etter kvart, og det er ei herleg, tankerik og sprakande bok! Ikkje noko nytt nett, men so fengjande!
Stykket um Moricand lyt takast som eit uppgjerd med dødsdrifti hja° Miller, og er sikkert meint symbolsk. Han fær sagt det objektivt ved a° skildra den attergangaren fra° bohemtidi i Paris, dette kadaveret fra° det moderne Babylon, som han no er ferdig med, men som fyrr trollbatt honom.
Ein samfundsrefsar av stort format.
Kvar veke trykkjer vi eit utdrag frå Olav H. Hauges Dagbok 1924–1994, Samlaget 2000.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I nott vakna eg: det regna. Sturtregna. Ingenting kan gleda ein bonde som regn na°r han lenge har venta pa° det og treng det. Du ligg og vaker og ottast det skal taka slutt, vil gjerne hjelpa til, er redd du kan skræma det burt. Ei god bye vart det, men i dag er det same fine veret, ser det ut til.
Henry Miller, det eg har skrive um fyrr, er berre lause innfall, utan a° prøva a° sla° fast kva metafysisk retning han høyrer til. Han er fyrst og fremst ein typisk representant for dei antiintellektuelle straumdrag i ny tid, han hatar litteratur og kunst, det han vil, er spontan livsutfalding slik som Lawrence. Freud skulde koma inn her, – Lawrence tenkte han lenge pa° a° skriva ei bok um. Hamsun kjem o`g inn her, som han sjølv segjer. Og Rimbaud er ein av dei store profetane hans.
Men Miller vil ikkje lika du set nokon etikett pa° han, han vil fyrst og fremst vera fri livsdyrkar. So snart det luktar isme av noko, vert han rasande. Difor er det ikkje rett a° rekna han til surrealistane, enda° han er surrealist, segjer han, det har det vore alle tider. Stutt sagt: han hatar alt som heiter absolutt.
Men likevel let det seg sikkert gjera a° øygna linor og meiningar hja° han som andre; sjølv um me løyser upp lover, kjem me i skade for a° laga nye, menneskja er slik. Og Miller er ein stor moralist, kven kan koma undan det fundamentale som gjeld for va°rt liv?
Eg vil slutta med Emersons ord: «It is not instruction, but provocation that I can recieve from another soul.» Han hadde lært sitt fag, og noko meir hadde han ikkje plass til i hovudet sitt.
1. august: Ferdig med Big Sur. Eg skal lata kritikken falla, eg er ikkje før til a° døma ein slik forfattar. Det einaste eg vil segja, er at boki veks etter kvart, og det er ei herleg, tankerik og sprakande bok! Ikkje noko nytt nett, men so fengjande!
Stykket um Moricand lyt takast som eit uppgjerd med dødsdrifti hja° Miller, og er sikkert meint symbolsk. Han fær sagt det objektivt ved a° skildra den attergangaren fra° bohemtidi i Paris, dette kadaveret fra° det moderne Babylon, som han no er ferdig med, men som fyrr trollbatt honom.
Ein samfundsrefsar av stort format.
Kvar veke trykkjer vi eit utdrag frå Olav H. Hauges Dagbok 1924–1994, Samlaget 2000.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.