Eg låg under dyna og hadde akkurat byrja å få varmen i meg då tankane kom: Skrudde eg av lysa? Sette eg gryta med resten av tomatsuppa inn i kjøleskapet? Bles eg ut stearinlysa på bordet? Låste eg ytterdøra? Eg gjorde vel det, men eg måtte stå opp igjen for å sjekke.
Eg opna dyna og sleppte ut varmen, reiste meg frå senga i berre underbuksa og gjekk barbeint over golvet og opna døra ut til gangen, lista meg vidare ned trappa og inn i ei mørk stove. Det brann så vidt i omnen, medan julestjerna hang i vindauget og skein for seg sjølv. Eg tende lyset i kjøkkenet og såg at gryta med tomatsuppe ikkje stod på benken. Det var det eg visste.
Men trur du ikkje at nokon hadde gløymt å late att kjøleskapsdøra, mest truleg ein av ungane. Uansett var det for seint på kvelden til å lage noko nummer av det.
Eg har høyrt om folk som kjem heim i fylla og lagar seg mat, og rotar og vasar og gløymer alt mogleg før dei til slutt sovnar ein tilfeldig stad. Slikt skjer ikkje her i huset, så det var nok berre ein glipp. Men det skulle teke seg ut om kjøleskapet hadde blitt ståande ope i heile natt.
Lunken mjølk til frukost er ikkje noko å trakte etter. Eg anar ikkje kor fort mat kan bli bederva, men du veit aldri. Kan hende held det med éi natt. Eg kjende at kroppen ville attende til soverommet og senga, slik at det blei nokre timar på øyra før klokka ringde.
I mange år arbeidde eg saman med ein som fortalde at han hadde store problem med å stille vekkarklokka om kveldane fordi han var så trøytt. Eg syntest det var ein rar ting å seie.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.