JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

KunstKultur

Det må vere
eit tårn

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1595
20190329
1595
20190329

Finst det noko meir fascinerande enn å besøke tårn? Desse slanke bygga som strekker seg så høgt at det kilar i magen når du ser vidt utover? No vil også finansmannen Kjell Inge Røkke ha seg eit havforskingstårn. Det skal vere blått og 200 meter høgt. Og så var krangelen i gang.

Kunsthistoria er full av fagre, høge bygg. Også i nyare tid har vi fleire som utmerker seg, som det fantastiske Art Tower Mito (1990) i Japan, som snor seg som ei helikskurve, bretta i origami. Rett nok er det berre hundre meter høgt, men det rommar både teater og konsertsal, begge med over seks hundre sitjeplassar – og eit kunstgalleri.

Løftar vi oss høgare enn dette, vert bygga gjerne meir vulgære i stilen. Donald Trump har ei mengd tårn, fleire dobbelt så høge som det Røkke drøymer om – eitt er kledd i noko som liknar gull. Estetiske kvalitetar er så godt som fråverande, ofra til fordel for enkle maktsymbol.

I Saudi-Arabia er det full aktivitet kring Jeddah Tower, som etter planen skal tårne ein kilometer over havnivå, opningsdatoen vart nyleg skubba fram til 2021. Fundamentet strekker seg heile seksti meter ned i bakken, men det er ikkje sikkert det er nok. Etter teikninga å døme minner det om noko frå Star Wars.

Her til lands er vi heller smålåtne på tårnfronten, tenke seg til at ærverdige Nidarosdomen framleis er eitt av dei høgste bygga. Røkketårnet vil såleis rage dobbelt så høgt som alt anna.

Men ein må ikkje sjå seg blind på metrane – Arthur Buchardt reiser i desse dagar hotellet Mjøstårnet på «berre» 85,4 meter, men dette vert verdas høgaste trehus.

Eva Furseth

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Finst det noko meir fascinerande enn å besøke tårn? Desse slanke bygga som strekker seg så høgt at det kilar i magen når du ser vidt utover? No vil også finansmannen Kjell Inge Røkke ha seg eit havforskingstårn. Det skal vere blått og 200 meter høgt. Og så var krangelen i gang.

Kunsthistoria er full av fagre, høge bygg. Også i nyare tid har vi fleire som utmerker seg, som det fantastiske Art Tower Mito (1990) i Japan, som snor seg som ei helikskurve, bretta i origami. Rett nok er det berre hundre meter høgt, men det rommar både teater og konsertsal, begge med over seks hundre sitjeplassar – og eit kunstgalleri.

Løftar vi oss høgare enn dette, vert bygga gjerne meir vulgære i stilen. Donald Trump har ei mengd tårn, fleire dobbelt så høge som det Røkke drøymer om – eitt er kledd i noko som liknar gull. Estetiske kvalitetar er så godt som fråverande, ofra til fordel for enkle maktsymbol.

I Saudi-Arabia er det full aktivitet kring Jeddah Tower, som etter planen skal tårne ein kilometer over havnivå, opningsdatoen vart nyleg skubba fram til 2021. Fundamentet strekker seg heile seksti meter ned i bakken, men det er ikkje sikkert det er nok. Etter teikninga å døme minner det om noko frå Star Wars.

Her til lands er vi heller smålåtne på tårnfronten, tenke seg til at ærverdige Nidarosdomen framleis er eitt av dei høgste bygga. Røkketårnet vil såleis rage dobbelt så høgt som alt anna.

Men ein må ikkje sjå seg blind på metrane – Arthur Buchardt reiser i desse dagar hotellet Mjøstårnet på «berre» 85,4 meter, men dette vert verdas høgaste trehus.

Eva Furseth

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis