Internett

Per Anders Todal

peranders@dagogtid.no

I mange år har kinesiske styresmakter nytta ymse verkemiddel for å sensurere og kontrollere ordskiftet på nettet. Kritiske innlegg har blitt sletta, kontoar har blitt suspenderte og dei mest kritiske røystene har blitt kasta i fengsel. No nyttar sensorane eit nytt grep, fortel The New York Times: Styresmaktene som regulerer nettet i Kina, sørgjer for at den fysiske staden som nettbrukarane skriv frå, blir synleg på sosiale medium.

Til dette bruker dei den unike IP-adressa som kan identifisere kvar datamaskin på nettet. Om nokon som ytrar seg kritisk mot makta i Kina, held til i utlandet, utløyser det ofte massiv hets og sjikane frå nasjonalistiske kinesarar, skriv The New York Times.

Kritikarane blir skulda for å vere utanlandske propagandistar eller spionar for andre land. Regimetru, patriotiske «influencerar», som det er svært mange av i Kina, fører an i hetsen. Dei kritiske skribentane blir gjerne rapporterte til styresmaktene eller til eigarane av medieplattformene og kan få kontoane sine sletta.

Dei kritiske røystene treng ikkje eingong halde til i andre land for å få slik mottaking. Det kan vere nok at IP-adressa syner at dei skriv frå ein provins som blir oppfatta som mindre patriotisk enn andre. Dei som kjem med kritikk frå kystprovinsar nær Hongkong, kan til dømes bli hengde ut som separatistar.

Propaganda

Merkinga av innlegg med staden der brukaren held til, skal først ha blitt nytta på innlegg om den russiske invasjonen i Ukraina. Kinesiske styresmakter hevdar at dette emnet var særleg utsett for «utanlandsk propaganda». Seinare har praksisen blitt utvida til fleire tema og fleire nettmedium.

Dei siste månadene har sensorane i Kina streva med å halde nede protestane mot den strenge nedstenginga av fleire delar av Kina etter lokale covid-19-utbrot. Når folk i Shanghai har klaga på sosiale medium over den harde karantenepolitikken, som mellom anna har skapt matmangel, har den nasjonalistiske mobben på nettet skulda dei for å vere egoistiske og lite patriotiske.

Mange kinesarar busette i andre land skal ha slutta å debattere på kinesiske plattformer på grunn av sjikanen. Til The New York Times seier Blau Wang, ein kinesisk student busett i Tyskland, at ho har slutta å leggje ut kritiske innlegg på Weibo, som er eit slags kinesisk Twitter. Blau frykta å bli utsett for nettmobben til Li Yi Bar, ei nasjonalistisk gruppe med over éin million følgjarar i Kina. Gruppa lagar lister over kritiske debattantar med IP-adresser i andre land, og bombarderer heimesidene til desse brukarane med sinte innlegg.

Aksept

Det har vore spede forsøk på å protestere mot denne politikken i Kina, men til liten nytte. Ein kommentarartikkel i ei statleg kinesisk avis slo nyleg fast at det å vise kor folk skreiv frå, var naudsynt for å «kutte av den svarte handa som manipulerer forteljingane bak internettkabelen». Og eit utkast til ei ny regulering frå styresmakta som regulerer nettet i Kina, heiter det at IP-adressene til nettbrukarar må vere «lett synlege» for alle.

Dette grepet blir akseptert av svært mange i Kina, meiner Han Rongbin, som er medieprofessor ved University of Georgia i USA.

«Folk er uroa over utanlandsk påverknad i Kina no. Difor verkar dette betre enn sensur. Folk kjøper det», seier han til The New York Times.