Kultur
I fotefara til Gustav Vigeland
Tettstaden Vigeland vekkjer nyfikna.
«Sjøormen Lukas» er utskoren av Lukas Kubiak i 2020, inspirert av skildringane til presten Peder Claussøn Friis.
Alle foto: Eva Furseth
Det var tilfeldig at eg stoppa i Vigeland. Eg var på turné i Agder i regi av Den kulturelle skulesekken. No skulle eg undervise på barneskulen Nyplass og hadde
nokre timar til overs. Eg bestemte meg derfor for å stå opp tidleg for å vitje denne
tettstaden som kunstnarbrørne Gustav og Emanuel Vigeland har namnet sitt frå.
Familien
budde eigentleg i Mandal, men etter at faren tok til å drikke, budde gutane i
lange periodar hos morfaren i Vigeland. Den gongen heitte brørne Thorsen. Denne
staden gjorde slikt inntrykk at begge endra namn til Vigeland.
Sjøorm ved Sparkjøp
Då eg parkerte ved sida av Sparkjøp på
Vigeland ein tidleg, iskald tysdagsmorgon, undra eg meg først over korleis eg skulle
få til å bruke tre timar på denne vesle plassen. Men eg kom knapt ut av bilen
før nyfikna var kveikt.
Rett ved meg bukta ein lang sjøorm seg over plenen. Eg
gjekk nærare, såg at han var laga i tre, og var vel utskoren. Medan eg grunda på
kven som hadde forma denne fantasifiguren, fekk eg auge på ei byste av ein gammal mann.
Nasen var uvanleg stor, han var elles tynn i andletet, med ei fin og høg panne.
På etiketten
stod det at dette var eit portrett av bygdekunstnaren Tarald Louen, signert sjølvaste
Gustav Vigeland (1869–1943). Kvifor hadde den kjende kunstnaren foreviga nettopp denne
mannen, og kvifor hadde tettstaden Vigeland gjeve denne skulpturen ei slik sentral
plassering? For eg såg at eg stod ved inngangen til kulturhuset.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.