Hollywood tapar terreng i Kina
Vestleg film står for ein stadig mindre del av sjåartala i Kina, ifølgje The Economist.
Ein av dei største filmproduksjonane i Kina – og verda – dei siste åra handlar om slaget ved Changjin-sjøen i 1950.
Film
eva@dagogtid.no
Kinesiske kinoar får ikkje syne meir enn 34 utanlandske filmar kvart år, men kinesarane har gjennom piratkopimarknaden god tilgang til utanlandsk film likevel. No ser det ut til at vestleg film tapar terreng i verdas mest folkerike land. Slik konkluderer The Economist, som har gått gjennom visningstal frå 2010 og fram til i dag på den kinesiske nettstaden Douban, der brukarane kan melde filmane dei har sett.
Der har andelen kinesiskproduserte filmar auka frå å utgjere 21 prosent av filmane i 2010 til 55 prosent i 2021, medan andelen engelskspråklege filmar samstundes fall frå 53 prosent til 28 prosent. I same periode var 10.000 av filmane oppførte på nettstaden på engelsk og frå engelsktalande land, medan 4500 vart produserte i Kina og resten stort sett i Europa, Japan og Korea.
Ifølgje The Economist er Kinas eigen dominans på heimemarknaden driven av storfilmar og produksjon av vellukka kinesiske propagandafilmar – stjernespekka og med store budsjett – frå midten av 2010-talet og framover.
Medan engelskspråklege filmar dominerte topp 10-listene frå 2010 til 2014, har kinesiske storfilmar dominert rangeringane sidan.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Film
eva@dagogtid.no
Kinesiske kinoar får ikkje syne meir enn 34 utanlandske filmar kvart år, men kinesarane har gjennom piratkopimarknaden god tilgang til utanlandsk film likevel. No ser det ut til at vestleg film tapar terreng i verdas mest folkerike land. Slik konkluderer The Economist, som har gått gjennom visningstal frå 2010 og fram til i dag på den kinesiske nettstaden Douban, der brukarane kan melde filmane dei har sett.
Der har andelen kinesiskproduserte filmar auka frå å utgjere 21 prosent av filmane i 2010 til 55 prosent i 2021, medan andelen engelskspråklege filmar samstundes fall frå 53 prosent til 28 prosent. I same periode var 10.000 av filmane oppførte på nettstaden på engelsk og frå engelsktalande land, medan 4500 vart produserte i Kina og resten stort sett i Europa, Japan og Korea.
Ifølgje The Economist er Kinas eigen dominans på heimemarknaden driven av storfilmar og produksjon av vellukka kinesiske propagandafilmar – stjernespekka og med store budsjett – frå midten av 2010-talet og framover.
Medan engelskspråklege filmar dominerte topp 10-listene frå 2010 til 2014, har kinesiske storfilmar dominert rangeringane sidan.
Fleire artiklar
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Statsministeren i Storbritannia, Rishi Sunak, har varsla at dei fyrste flya mot Rwanda skal vere i lufta løpet av ti til tolv veker.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Vil nytte Rwanda
som asylskremsel
Den som prøver å ta seg til Storbritannia med båt over Den engelske kanalen for å søkje asyl, risikerer i framtida å verte sett på eit fly til Rwanda utan høve til å returnere.