JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur
Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Tove Sivertsen

Foto: Tove Sivertsen

2193
20211112
2193
20211112

Smarte dikt. Ei diktbok frå i år der forelsking skal vera den dominerande kjensla. Skriven, ifølgje flappeteksten til forlaget, til forfattarens kone: 54 tekstar kalla 25. september-diktene. Same dato brukte Dag Solstad i romanen 25. septemberplassen frå 1974, to år etter folkerøystinga om fellesmarknaden, som Noreg avviste.

Eit dikt på seks liner heiter «Håv» og lyder slik: «Du flakset rett inn/ i armene mine,// Som om forelskelsen/ trengte et eksemplar// og brukte meg/ som håv.»

Eit anna, «Forelskelse», lyder slik: «Ei halshogd høne løper/ flaksende omkring/ på leting etter hodet sitt,/ for å fortelle det/ at de endelig kan fly.»

Og «Enda et kjærlighetsdikt?/ Ja visst, og enda// en soloppgang,/ og enda et gresstrå,// og enda ei tomflaske i veikanten,/ og enda en løvetann,// som strekker hals/ mot hestens gule tenner.» Altså ein gul blome som byr seg fram mot dei gule tennene til ein hest. Om fargen på tennene ikkje var nemnd, kva ville då ha skjedd med diktet?

Ein fjerde tekst: «I dag er hun skjør./ I år er mai oktober./ I dag er hun vasen/ som gikk i gulvet.// Den han limte sammen/ og stadig setter blomster i,/ selv om den lekker litt./ En og en dråpe langs kinnet.» Det er sistelina som gjev diktet eit løft: At sorga kjem, ein og ein drope om gongen.

Diktet denne veka er noko lengre. Med ei sirkelrørsle, som gjer handlinga meir utfordrande. Dama bit negler – altså er forelskinga komen på avstand. Ho fer rundt i taxi – altså er ho rastlaus. Ho tek endå ein taxi – og sit i baksetet, «under nymånen». Som er den avbitne, gullakka naglen ho nyleg spytta mot himmelen.

Og igjen: Kva har dette med EEC å gjera?

Forfattar Joakim Kjørsvik, fødd 1978, svarar ikkje.

Jan Erik Vold

Hun maler neglene gule

Hun maler neglene gule.

Tar taxi til vorspielet,

taxi til baren, taxi

dit festen aldri tar slutt.

Hun hører musikken

og stemmene og støyen,

først idet døra slår igjen

bak henne, og hun er tilbake

på fortauet, hvor hun

betalte sjåføren, og sola

er i ferd med å vekke

klokkenens nattbordssang.

Hun biter negler.

Spytter en av dem mot himmelen.

Den fester seg der.

Alt mørkner.

Hun sitter i baksetet

av en taxi,

under nymånen.

En avbitt gullakket negl.

Joakim Kjørsvik

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Smarte dikt. Ei diktbok frå i år der forelsking skal vera den dominerande kjensla. Skriven, ifølgje flappeteksten til forlaget, til forfattarens kone: 54 tekstar kalla 25. september-diktene. Same dato brukte Dag Solstad i romanen 25. septemberplassen frå 1974, to år etter folkerøystinga om fellesmarknaden, som Noreg avviste.

Eit dikt på seks liner heiter «Håv» og lyder slik: «Du flakset rett inn/ i armene mine,// Som om forelskelsen/ trengte et eksemplar// og brukte meg/ som håv.»

Eit anna, «Forelskelse», lyder slik: «Ei halshogd høne løper/ flaksende omkring/ på leting etter hodet sitt,/ for å fortelle det/ at de endelig kan fly.»

Og «Enda et kjærlighetsdikt?/ Ja visst, og enda// en soloppgang,/ og enda et gresstrå,// og enda ei tomflaske i veikanten,/ og enda en løvetann,// som strekker hals/ mot hestens gule tenner.» Altså ein gul blome som byr seg fram mot dei gule tennene til ein hest. Om fargen på tennene ikkje var nemnd, kva ville då ha skjedd med diktet?

Ein fjerde tekst: «I dag er hun skjør./ I år er mai oktober./ I dag er hun vasen/ som gikk i gulvet.// Den han limte sammen/ og stadig setter blomster i,/ selv om den lekker litt./ En og en dråpe langs kinnet.» Det er sistelina som gjev diktet eit løft: At sorga kjem, ein og ein drope om gongen.

Diktet denne veka er noko lengre. Med ei sirkelrørsle, som gjer handlinga meir utfordrande. Dama bit negler – altså er forelskinga komen på avstand. Ho fer rundt i taxi – altså er ho rastlaus. Ho tek endå ein taxi – og sit i baksetet, «under nymånen». Som er den avbitne, gullakka naglen ho nyleg spytta mot himmelen.

Og igjen: Kva har dette med EEC å gjera?

Forfattar Joakim Kjørsvik, fødd 1978, svarar ikkje.

Jan Erik Vold

Hun maler neglene gule

Hun maler neglene gule.

Tar taxi til vorspielet,

taxi til baren, taxi

dit festen aldri tar slutt.

Hun hører musikken

og stemmene og støyen,

først idet døra slår igjen

bak henne, og hun er tilbake

på fortauet, hvor hun

betalte sjåføren, og sola

er i ferd med å vekke

klokkenens nattbordssang.

Hun biter negler.

Spytter en av dem mot himmelen.

Den fester seg der.

Alt mørkner.

Hun sitter i baksetet

av en taxi,

under nymånen.

En avbitt gullakket negl.

Joakim Kjørsvik

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis