JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Sigrun Okkenhaug

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: S. Bjerkan, Levanger, ca. 1915.

Foto: S. Bjerkan, Levanger, ca. 1915.

2705
20221118
2705
20221118

Dette diktet er skrive av Sigrun Okkenhaug (1889–1939). Okkenhaug tilhøyrde eit intellektuelt miljø i Levanger, der lærarskule- og folkehøgskulekultur, venstrepolitikk og nynorsk hadde gode kår. Olav Duun kom frå same miljøet. Far til Sigrun Okkenhaug var skulemannen og målmannen Arne Vestrum. Ho sjølv var mor til komponisten Paul Okkenhaug, kjend for musikken til Spelet om Heilag Olav.

Eg har tidlegare omtala diktet «Paulus og kvinna» av Okkenhaug, som viser kvinnesaksengasjementet hennar. I år kom ei samling med etterlatne dikt, Det lagar seg nok – eit tidsbilde. Der finn vi ein tidlegare versjon av «Paulus og kvinna», saman med andre dikt. Somme av dei har vore prenta i nynorsktidsskrift, men dei fleste kjem no på prent for fyrste gong. Her er dikt til gravferder, om naturinntrykk, kjærleik og vonbrot, krig og kristentru.

Eg har valt dette diktet i bolken «Draumar, tankar, lengt». Det er frå 1912, då poeten var 23 år. Det er merkt av rastløyse og skort på sjølvtillit som mange i den aldersgruppa kan kjenne seg att i – kanskje det på Okkenhaugs tid var større hjå bygde- enn hjå byungdom. Men samtidig openberrar diktet eit viljesterkt og målmedvite sinn: «Kvi skulde tvilen i hjarta faa bu,/ naar hugen mot storverk brenn?» Den «brennande hugen» hennar kjem til uttrykk i ei blanding av jambar og daktylosar, saman med ein effektiv repetisjon av «kvi skulde eg». Det er kryssrim i nærast kvar versline, og det er òg med på å skapa den suggestive rytmen. Tematisk kan diktet få oss til å tenkje på dikt av andre bygdekvinner den gongen, som Astrid Langjord. Det kan òg få oss til å tenkje på «Det er den draumen» av Olav H. Hauge, som er ljosare i tonen.

Det lagar seg nok – eit tidsbilde er redigert av Johan og Erling Okkenhaug, begge barneborn av diktaren. Boka er komen ut på forlaget til sistnemnde, Allgrønn Okkenhaug forlag. På nettstaden til Allgrønn finst det meir informasjon og opptak av fine tonesetjingar av Sigruns dikt.

Ronny Spaans

Kvi skulde eg

Kvi skulde eg aldri finna

dei tonar eg har djupt i mitt sinn?

Kvi skulde eg aldri vinna

dit ljoslengten i draum bar meg inn?

Kvi skulde eg sjaa alt det fagre

naar aldri eg kunde dit naa?

Kvi skulde eg lengta so ut imot livet

naar livet eg aldrig kund’ liva faa?

Slik spør eg og spør, men aldrig fær svar,

og suti vert større um senn.

Kvi skulde tvilen i hjarta faa bu,

naar hugen mot storverk brenn?

Eg saag paa dei andre, mot maalet dei traadde,

kva aatte dei alle, men ikkje eg?

Trui dei aatte, di maalet dei naadde,

eg einsam stod att med tvilen i meg.

Og slik maa eg staa i alle dagar

so lenge eg ikkje kan tru.

Eg aldrig naar mot dei solljose hagar

so lenge som tvilen i hjarta fær bu.

Sigrun Okkenhaug

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Dette diktet er skrive av Sigrun Okkenhaug (1889–1939). Okkenhaug tilhøyrde eit intellektuelt miljø i Levanger, der lærarskule- og folkehøgskulekultur, venstrepolitikk og nynorsk hadde gode kår. Olav Duun kom frå same miljøet. Far til Sigrun Okkenhaug var skulemannen og målmannen Arne Vestrum. Ho sjølv var mor til komponisten Paul Okkenhaug, kjend for musikken til Spelet om Heilag Olav.

Eg har tidlegare omtala diktet «Paulus og kvinna» av Okkenhaug, som viser kvinnesaksengasjementet hennar. I år kom ei samling med etterlatne dikt, Det lagar seg nok – eit tidsbilde. Der finn vi ein tidlegare versjon av «Paulus og kvinna», saman med andre dikt. Somme av dei har vore prenta i nynorsktidsskrift, men dei fleste kjem no på prent for fyrste gong. Her er dikt til gravferder, om naturinntrykk, kjærleik og vonbrot, krig og kristentru.

Eg har valt dette diktet i bolken «Draumar, tankar, lengt». Det er frå 1912, då poeten var 23 år. Det er merkt av rastløyse og skort på sjølvtillit som mange i den aldersgruppa kan kjenne seg att i – kanskje det på Okkenhaugs tid var større hjå bygde- enn hjå byungdom. Men samtidig openberrar diktet eit viljesterkt og målmedvite sinn: «Kvi skulde tvilen i hjarta faa bu,/ naar hugen mot storverk brenn?» Den «brennande hugen» hennar kjem til uttrykk i ei blanding av jambar og daktylosar, saman med ein effektiv repetisjon av «kvi skulde eg». Det er kryssrim i nærast kvar versline, og det er òg med på å skapa den suggestive rytmen. Tematisk kan diktet få oss til å tenkje på dikt av andre bygdekvinner den gongen, som Astrid Langjord. Det kan òg få oss til å tenkje på «Det er den draumen» av Olav H. Hauge, som er ljosare i tonen.

Det lagar seg nok – eit tidsbilde er redigert av Johan og Erling Okkenhaug, begge barneborn av diktaren. Boka er komen ut på forlaget til sistnemnde, Allgrønn Okkenhaug forlag. På nettstaden til Allgrønn finst det meir informasjon og opptak av fine tonesetjingar av Sigruns dikt.

Ronny Spaans

Kvi skulde eg

Kvi skulde eg aldri finna

dei tonar eg har djupt i mitt sinn?

Kvi skulde eg aldri vinna

dit ljoslengten i draum bar meg inn?

Kvi skulde eg sjaa alt det fagre

naar aldri eg kunde dit naa?

Kvi skulde eg lengta so ut imot livet

naar livet eg aldrig kund’ liva faa?

Slik spør eg og spør, men aldrig fær svar,

og suti vert større um senn.

Kvi skulde tvilen i hjarta faa bu,

naar hugen mot storverk brenn?

Eg saag paa dei andre, mot maalet dei traadde,

kva aatte dei alle, men ikkje eg?

Trui dei aatte, di maalet dei naadde,

eg einsam stod att med tvilen i meg.

Og slik maa eg staa i alle dagar

so lenge eg ikkje kan tru.

Eg aldrig naar mot dei solljose hagar

so lenge som tvilen i hjarta fær bu.

Sigrun Okkenhaug

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis