JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Walid al-Kubaisi

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Edvard Thorup

Foto: Edvard Thorup

2633
20230106
2633
20230106

Dette diktet er skrive av ei kjend og kjær røyst for lesarar av Dag og Tid, Walid al-Kubaisi. Diktet er trykt i 100 dikt om krig (2003), redigert av Håvard Rem. Det er eit sjølvbiografisk dikt som fortel om vonløysa til flyktningar. Dei flyktar frå krig til fredelege land, men det inneber ikkje at dei får fred i hugen, snarare tvert imot. Al-Kubaisi fortel korleis lengt og dårleg samvit tærer på han innvendig. Han gjer det effektivt i ei kronologisk forteljing der han viser korleis han – langt heimanfrå – får høyre om den eine etter den andre tragedien i familien hans, utan at han kan vera der å trøyste og ta imot trøyst, heilt til han bryt saman i 2003, på ein kafé på Tøyen. «Sjador» er ei kappe som dekkjer hovud og kropp.

Tittelen kunne ha vore «Håpløshet», men diktet heiter «Håp». Det gjev faktisk meining, for håp var det som forma Walid al-Kubaisi, både som samfunnsdebattant og som kreftsjuk pasient – han døydde av kreft i 2018. Trass i motgang og smerter såg han alltid positivt på livet. Det same gjeld Shabana Rehman som gjekk bort i desember. Jamvel om ho ikkje hadde den same lagnaden som dette diktet fortel om – ho kom til Noreg frå Pakistan som eittåring – var der «mørkemenn» i kulturen og religionen hennar som ho måtte slåst imot. Til liks med al-Kubaisi opplevde ho ikkje å bli forstått av det norske samfunnet: Dei måtte somtid føre ein dobbel strid – både mot religiøs fanatisme og mot sine nye liberale landsmenn, som ein skulle forvente stødde dei. Men trass i motstand – vona og smilet bar dei alltid på. Det er imponerande. Med dette diktet vil eg heidre minnet deira.

Ronny Spaans

I 1981 flyktet jeg fra Bagdad

sammen med håpet

uten å kysse min fars hånd

og takke ham for alt

for krig vil en dag ta slutt

sa min mor

I 1984 savnet jeg å spille fotball

med min lillebror

når krigen en dag vil ta slutt

I 1986 savnet jeg å bære hans likkiste

til moskéen ved vårt hus

og dra hjem for å omfavne

min far og gråte

I 1991 savnet jeg å besøke min fars grav

og takke ham for alt

og hvile under min mors sjador og gråte

I 1993 savnet jeg å sitte ved siden av henne

på sykehuset

før hun sovnet siste gang

I 1998 savnet jeg å være til stede

da vårt hus ble bombet

På telefonen sa min søsters datter Lin:

Krig vil en dag ta slutt

I 2003 mistet Lin sine armer

da en rakett traff minareten

til moskéen ved vårt hus

Splintene nådde henne mens hun lekte

På telefonen sa hun:

Krig vil en dag ta slutt

I 2003 faller jeg i staver

på kaféen på Tøyen

Drømmer om å vende hjem

med håpet

om å gjenoppbygge minareten

til moskéen ved vårt hus

når krigen en dag vil ta slutt

Walid al-Kubaisi

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Dette diktet er skrive av ei kjend og kjær røyst for lesarar av Dag og Tid, Walid al-Kubaisi. Diktet er trykt i 100 dikt om krig (2003), redigert av Håvard Rem. Det er eit sjølvbiografisk dikt som fortel om vonløysa til flyktningar. Dei flyktar frå krig til fredelege land, men det inneber ikkje at dei får fred i hugen, snarare tvert imot. Al-Kubaisi fortel korleis lengt og dårleg samvit tærer på han innvendig. Han gjer det effektivt i ei kronologisk forteljing der han viser korleis han – langt heimanfrå – får høyre om den eine etter den andre tragedien i familien hans, utan at han kan vera der å trøyste og ta imot trøyst, heilt til han bryt saman i 2003, på ein kafé på Tøyen. «Sjador» er ei kappe som dekkjer hovud og kropp.

Tittelen kunne ha vore «Håpløshet», men diktet heiter «Håp». Det gjev faktisk meining, for håp var det som forma Walid al-Kubaisi, både som samfunnsdebattant og som kreftsjuk pasient – han døydde av kreft i 2018. Trass i motgang og smerter såg han alltid positivt på livet. Det same gjeld Shabana Rehman som gjekk bort i desember. Jamvel om ho ikkje hadde den same lagnaden som dette diktet fortel om – ho kom til Noreg frå Pakistan som eittåring – var der «mørkemenn» i kulturen og religionen hennar som ho måtte slåst imot. Til liks med al-Kubaisi opplevde ho ikkje å bli forstått av det norske samfunnet: Dei måtte somtid føre ein dobbel strid – både mot religiøs fanatisme og mot sine nye liberale landsmenn, som ein skulle forvente stødde dei. Men trass i motstand – vona og smilet bar dei alltid på. Det er imponerande. Med dette diktet vil eg heidre minnet deira.

Ronny Spaans

I 1981 flyktet jeg fra Bagdad

sammen med håpet

uten å kysse min fars hånd

og takke ham for alt

for krig vil en dag ta slutt

sa min mor

I 1984 savnet jeg å spille fotball

med min lillebror

når krigen en dag vil ta slutt

I 1986 savnet jeg å bære hans likkiste

til moskéen ved vårt hus

og dra hjem for å omfavne

min far og gråte

I 1991 savnet jeg å besøke min fars grav

og takke ham for alt

og hvile under min mors sjador og gråte

I 1993 savnet jeg å sitte ved siden av henne

på sykehuset

før hun sovnet siste gang

I 1998 savnet jeg å være til stede

da vårt hus ble bombet

På telefonen sa min søsters datter Lin:

Krig vil en dag ta slutt

I 2003 mistet Lin sine armer

da en rakett traff minareten

til moskéen ved vårt hus

Splintene nådde henne mens hun lekte

På telefonen sa hun:

Krig vil en dag ta slutt

I 2003 faller jeg i staver

på kaféen på Tøyen

Drømmer om å vende hjem

med håpet

om å gjenoppbygge minareten

til moskéen ved vårt hus

når krigen en dag vil ta slutt

Walid al-Kubaisi

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis