Tom Lotherington – poet, biograf, gjendiktar, romanforfattar – opplyser i si nyaste diktbok Gamleveien hjem (2020): «Jeg har lenge vært klar over at min fødselsdag faller på dagen/ to dager før Henrik Wergelands dag.» – Wergeland i Kristiansand 1808, Lotherington i Tønsberg 1950, den 15. juni. Eg nemner dette fordi eg har misinformert han om min far Ragnar Volds død, som skjedde ikkje på Wergelands dag, men dagen før: den 16. juni 1967.

Lotherington har eit dikt, «17. juni 1967», der denne feile dødsdatoen vert nemnd, kopla opp mot Stein Mehrens far, som døydde då sonen var tre: «Stein var et barn/ hjemme alene med far, og faren var helt/ i sin egen sorg og fortvilelse, han så ikke/ barnet. Barnet så/ den livløse kroppen/ henge fra taket/ hjemme.» Samanstilt med: «Jan Erik/ var en voksen gutt/ da faren gikk bort.»

Eit anna sitat: «Der stien tar slutt/ må du virkelig videre, skrev Stein, skyve/ grenene til side og gå/ ut mot verden. Jan Erik innrømmer/ at det er vakre linjer/ men må si seg uenig/ i at verden er der bortenfor et sted.»

Det er kanskje upassande at underteikna dveler ved dette. Men det er første gong – så vidt eg veit – at nokon har stilt Mehren og Vold konkret opp mot kvarandre. Elles er Gamleveien hjem Lotheringtons feiring av at han sjølv fyller 70. Boka handlar mykje om slekt. Og vi er iblant langt utanfor Noreg – plutseleg i Carrara i Italia, kjend for sin kvite marmor. Oldemor hans kom derifrå.

Lat det ikkje vera gløymt at Lotherington har skrive fine biografiar om Vestfold-poetane Wildenvey og Sverdrup. Og at han omsette Blaise Cendrars’ dikt om den transsibirske jarnbanen. Dagens dikt handlar om – ja: døden. Spalteplassen er brukt opp ­– denne gongen får lesarane prøve å takla diktet på eiga hand.

Jan Erik Vold

Alle skal i det sorte hullet

«Vi står smilende i solens indre.»

Harald Sverdrup

På innsiden av sorte hull

går det ikke an å være, for der

er tiden smeltet om til baklengstid

i en virvel av samtidighet

slik at all tid er nå eller aldri

i en veldig tett evighet

så det går ikke an å puste

eller leve slik vi levde

da vi var i live, men

når vi først er her

blir vi værende

uten egentlig å være

eller skal vi si

at vi har ikke-væren

Det er det motsatte

av alt vi kjenner

fra før, da tiden gikk.

Her er det bare evighet

og ingenting.

Tom Lotherington