JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Thorvald Steen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Trine Hisdal / Oktober

Foto: Trine Hisdal / Oktober

2359
20220325
2359
20220325

Eit dikt om øydelagde bein, eit læredikt. Utan bein å stå på, kva er eit menneske då?

Thorvald Steen, fødd i 1954, er poet, romanforfattar, essayist – ein frodig forfattarskap også, med barnebøker og skodespel, stats­stipendiat frå 2003, fagutdanna handverkar (målar), hovudverneombod på Gaustad sjukehus, formann i Forfatterforeningen.

I ungdommen var han ein ivrig skihoppar, til han 17 år gammal fekk vita at han leid av ein arveleg muskelsjukdom. Livet vart snudd om, han kjende seg sviken. Det kom fem diktbøker i 1983–1992, sidan følgde historiske romanar kring personar som Darwin, Snorre, Sigurd Jorsalfar. Han søkte seg til tidlegare tiders Konstantinopel – svenskekongen Karl XII oppheldt seg mange år i Tyrkia etter nederlaget i Poltava i 1709.

Thorvald Steen har kome med si sjette diktbok, Kveita, der han koplar eige tilvære med svenskekongens plager, skoten i foten i slaget ved Kliszów 1702: «Du insisterer på å sitte/ eller bli løftet opp på hesten./ Du vil unngå at mennene dine/ skal se deg halte.»

Diktsamlinga opnar med eit fall på baderomsgolvet. Poeten hamnar på Sunnaas sjukehus på Nesodden. «Etter fallet/ nektet fastlegen meg/ å stå alene.» Berre nokre hundre meter frå sjukesenga marsjerte Karl XII i si tid på veg for å erobra Kristiania.

Og koplinga til kveite? Jau, poeten minnest ein diger fisk han fekk på kroken: «En kveite./ Den kjempet imot./ Jeg dro hardere i snøret./ Hodet løsnet./ Kroppen sank ned i dypet.»

I eit dikt ser poeten ei kveite på botnen. Carolus Rex er også der. «Du halter,» sier jeg./ «Det gör jag inte.»/ «Du er vel ikke så feig/ at du ikke kan innrømme/ det vi alle kan se?»/ «Jag haltar inte.»

Thorvald Steens diktsamling handlar om å innsjå kva situasjon ein som menneske er i. Det var ein lette å kome i rullestol, seier han i eit intervju.

Kveita er ei original diktsamling som ikkje liknar noko anna vi har på norsk. Poeten i dag er i dialog med Karl XII for 300 år sidan.

Jan Erik Vold

Det skal ta år før føttene dine leges.

Du må leve med frykten for at de

skal forråde deg igjen.

Også du vet hvordan det er å måtte stole

på andres barmhjertighet.

La dem spjelke, operere, bandasjere,

lindre, mate, vaske,

fjerne avføring og tørke oss.

Vi har vist dem en tilstand

de selv aldri ønsker å komme i.

Vi har vist dem ekstrakten

av et menneske,

et skrøpelig krek.

THORVALD STEEN

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Eit dikt om øydelagde bein, eit læredikt. Utan bein å stå på, kva er eit menneske då?

Thorvald Steen, fødd i 1954, er poet, romanforfattar, essayist – ein frodig forfattarskap også, med barnebøker og skodespel, stats­stipendiat frå 2003, fagutdanna handverkar (målar), hovudverneombod på Gaustad sjukehus, formann i Forfatterforeningen.

I ungdommen var han ein ivrig skihoppar, til han 17 år gammal fekk vita at han leid av ein arveleg muskelsjukdom. Livet vart snudd om, han kjende seg sviken. Det kom fem diktbøker i 1983–1992, sidan følgde historiske romanar kring personar som Darwin, Snorre, Sigurd Jorsalfar. Han søkte seg til tidlegare tiders Konstantinopel – svenskekongen Karl XII oppheldt seg mange år i Tyrkia etter nederlaget i Poltava i 1709.

Thorvald Steen har kome med si sjette diktbok, Kveita, der han koplar eige tilvære med svenskekongens plager, skoten i foten i slaget ved Kliszów 1702: «Du insisterer på å sitte/ eller bli løftet opp på hesten./ Du vil unngå at mennene dine/ skal se deg halte.»

Diktsamlinga opnar med eit fall på baderomsgolvet. Poeten hamnar på Sunnaas sjukehus på Nesodden. «Etter fallet/ nektet fastlegen meg/ å stå alene.» Berre nokre hundre meter frå sjukesenga marsjerte Karl XII i si tid på veg for å erobra Kristiania.

Og koplinga til kveite? Jau, poeten minnest ein diger fisk han fekk på kroken: «En kveite./ Den kjempet imot./ Jeg dro hardere i snøret./ Hodet løsnet./ Kroppen sank ned i dypet.»

I eit dikt ser poeten ei kveite på botnen. Carolus Rex er også der. «Du halter,» sier jeg./ «Det gör jag inte.»/ «Du er vel ikke så feig/ at du ikke kan innrømme/ det vi alle kan se?»/ «Jag haltar inte.»

Thorvald Steens diktsamling handlar om å innsjå kva situasjon ein som menneske er i. Det var ein lette å kome i rullestol, seier han i eit intervju.

Kveita er ei original diktsamling som ikkje liknar noko anna vi har på norsk. Poeten i dag er i dialog med Karl XII for 300 år sidan.

Jan Erik Vold

Det skal ta år før føttene dine leges.

Du må leve med frykten for at de

skal forråde deg igjen.

Også du vet hvordan det er å måtte stole

på andres barmhjertighet.

La dem spjelke, operere, bandasjere,

lindre, mate, vaske,

fjerne avføring og tørke oss.

Vi har vist dem en tilstand

de selv aldri ønsker å komme i.

Vi har vist dem ekstrakten

av et menneske,

et skrøpelig krek.

THORVALD STEEN

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis