JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Sigbjørn Obstfelder

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Gyldendal / NTB

Foto: Gyldendal / NTB

2459
20220624

Si mig, lille Tulle,

skal jeg løse dit korset?

dit lille, søde snøreliv?

Å, hvor du vist er net!

Den hægten kan du løse,

men slettes ikke mer,

den hægten bag i blusen.

Men artig, jeg ber!

Der er vist dit snøreliv,

å nei, hvor det er sødt!

Dog dette ovenover,

å nei, hvor rundt og blødt!

Det var nu din bluse,

si hvad kommer så?

For exempel disse hvide

kniplinger små?

Uf, hvor du er ækel!

Væk med den hånd!

Dette kan du røre.

Se der! Det røde bånd!

Strømperne nå.

Med største plaisir.

Fødderne indi

jeg håber du lir.

Fødderne indi

er meget små,

guddommelig skabte

tærne derpå.

Så tak, min sølvtop,

resten gjør jeg selv.

Ikke se på mig, men’ske,

skjønner du vel.

Se så er jeg færdig,

sølvtoppen min.

Fortæl mig så en skrøne,

så sovner jeg ind.

2459
20220624

Si mig, lille Tulle,

skal jeg løse dit korset?

dit lille, søde snøreliv?

Å, hvor du vist er net!

Den hægten kan du løse,

men slettes ikke mer,

den hægten bag i blusen.

Men artig, jeg ber!

Der er vist dit snøreliv,

å nei, hvor det er sødt!

Dog dette ovenover,

å nei, hvor rundt og blødt!

Det var nu din bluse,

si hvad kommer så?

For exempel disse hvide

kniplinger små?

Uf, hvor du er ækel!

Væk med den hånd!

Dette kan du røre.

Se der! Det røde bånd!

Strømperne nå.

Med største plaisir.

Fødderne indi

jeg håber du lir.

Fødderne indi

er meget små,

guddommelig skabte

tærne derpå.

Så tak, min sølvtop,

resten gjør jeg selv.

Ikke se på mig, men’ske,

skjønner du vel.

Se så er jeg færdig,

sølvtoppen min.

Fortæl mig så en skrøne,

så sovner jeg ind.

Sigbjørn Obstfelders eine diktsamling, Digte, kom i 1893 og inneheldt 31 dikt. Ytterlegare dikt pluss eit kvart hundre tekstar prosalyrikk vart trykte i Efterladte arbeider (1903, red. Viggo Stuckenberg). Første samle­utgåve kom i 1917: Skrifter I–II (red. Carl Nærup), der tillegga frå 1903 er med.

Ei større utgåve Samlede skrifter I–III frå 1950 (red. Solveig Tunold) lanserer fleire nye kortprosadikt. Eit etterlate manu­skript, Brokker og stubber, utgjeve av Martin Nag i 1995, inneheld atter nye dikt. Dette inneber at når den utvida Samlede skrifter I–III (red. Arne Hannevik) kjem i 2000, finst ei avdeling «Andre dikt» med 56 dikt og ei avdeling «Dikt i prosa» med 34 prosa­lyriske tekstar. Med dikta frå debutsamlinga får vi no 31 + 56 + 34 = 121 tekstar lyrikk og kortprosa av Obstfelder.

Dertil vert 14 «Dikt på fransk» trykte, omsette av poeten. Dei velkjende linene frå «Jeg ser» blir sjåande slik ut:

Je regarde, je regarde…

Me suis-je égaré sur une fausse planète?

C’est si étrange ici…

Dagens dikt, datert februar 1890, trong altså 110 år på å sjå dagens lys.

Diktet er utspekulert, i den forstand at dialogen mellom han som vil løyse korsettet hennar, og ho som ikkje vil ha han for nærgåande: «Uf, hvor du er ækel!» – den vert kan henda tvitydig, i og med at teksten ikkje klargjer om mannen er ein forførar eller ein vaksen som kler av barnet sitt. Kva alder har «lille Tulle», som i sluttreplikken seier: «Fortæl mig så en skrøne,/ så sovner jeg ind»?

Men – vent no litt: Sluttreplikken blir snarare avlevert av herren i diktet, som avstår frå å vera forførar? Eit barn går ikkje med korsett. Lesaren er vorten sett inn på feil spor.

Jan Erik Vold

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Sigbjørn Obstfelders eine diktsamling, Digte, kom i 1893 og inneheldt 31 dikt. Ytterlegare dikt pluss eit kvart hundre tekstar prosalyrikk vart trykte i Efterladte arbeider (1903, red. Viggo Stuckenberg). Første samle­utgåve kom i 1917: Skrifter I–II (red. Carl Nærup), der tillegga frå 1903 er med.

Ei større utgåve Samlede skrifter I–III frå 1950 (red. Solveig Tunold) lanserer fleire nye kortprosadikt. Eit etterlate manu­skript, Brokker og stubber, utgjeve av Martin Nag i 1995, inneheld atter nye dikt. Dette inneber at når den utvida Samlede skrifter I–III (red. Arne Hannevik) kjem i 2000, finst ei avdeling «Andre dikt» med 56 dikt og ei avdeling «Dikt i prosa» med 34 prosa­lyriske tekstar. Med dikta frå debutsamlinga får vi no 31 + 56 + 34 = 121 tekstar lyrikk og kortprosa av Obstfelder.

Dertil vert 14 «Dikt på fransk» trykte, omsette av poeten. Dei velkjende linene frå «Jeg ser» blir sjåande slik ut:

Je regarde, je regarde…

Me suis-je égaré sur une fausse planète?

C’est si étrange ici…

Dagens dikt, datert februar 1890, trong altså 110 år på å sjå dagens lys.

Diktet er utspekulert, i den forstand at dialogen mellom han som vil løyse korsettet hennar, og ho som ikkje vil ha han for nærgåande: «Uf, hvor du er ækel!» – den vert kan henda tvitydig, i og med at teksten ikkje klargjer om mannen er ein forførar eller ein vaksen som kler av barnet sitt. Kva alder har «lille Tulle», som i sluttreplikken seier: «Fortæl mig så en skrøne,/ så sovner jeg ind»?

Men – vent no litt: Sluttreplikken blir snarare avlevert av herren i diktet, som avstår frå å vera forførar? Eit barn går ikkje med korsett. Lesaren er vorten sett inn på feil spor.

Jan Erik Vold

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis