JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Rolf Jacobsen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Wikipedia

Foto: Wikipedia

2546
20230609
2546
20230609

Førestillinga om eit skilje mellom by og natur er ålmenn og urgamal. Alt romaren Vergil lova livet på landet som ein kontrast til bylivet, fullt av freistingar og dekadanse, i samlinga si av hyrdedikt, Bucolica (frå kring 40 f. Kr.). Poesien er – frå tidleg nytid gjennom romantikken fram til vår tids lyrikk – full av hyllingar av naturen, ofte med førestillinga om ein gullalder, aetas aurea, ein evig sumar. Men er det slik at naturen er rein og opphavleg? Er det ikkje slik at vi granskar naturen med eit byblikk og dermed romantiserer han?

Det synest vera tema i «Fangen» av Rolf Jacobsen, frå den kjende samlinga Stillheten efterpå ... (1965). Motivet er ein park midt i ein storby, med eit vatn i midten, på eit avgrensa felt i det urbane landskapet, slik at ingen horisont er synleg – berre «himmelens fri firkant» – og med gitter kring parken, «lenket til murene så vi kan se den alle», ja, så vi kan sjå han når parken opnar etter stengjetid. Parken er som eit villdyr i ein dyrehage, som vi «kan kaste smuler til». Vi beundrar naturen, men helst på trygg fråstand. Dermed er parken òg ein illusjon på ekte natur – uttrykt gjennom «blikk-fat» som metafor på den skimrande «grønske-dammen», som i seg sjølv kjennest unaturleg gjennom ordet grønske.

Dette tenkte eg då eg las diktet fyrste gongen, men synet av skyene som vandrar «forbi i salige to» gjev òg ein vemodig, romantisk tone som gjer at diktet har meir å by på. Det er som om lyrikaren er medviten om dilemmaet by–natur, men ikkje fyrst og fremst er ute etter å avsløre illusjonen av natur. Trass denne illusjonen veit han å nyte parken i storbyen, med «drømmen om fjerne år, et halvglemt minne» og «springvannets trette fløyte» som «spiller lavmælt sangene om floder».

Diktet gjev ei seinsumarkjensle mange kan kjenne no om litt – ei kjensle som kjem ljodlaust, men som like snart er borte att, som ein svane inn i skuggane.

Eg vil takke Håkan Sandell som gjorde meg merksam på dette undringsvekkjande diktet.

Ronny Spaans

Fangen

En park er en fanget sommer dypt i byen

lenket til murene så vi kan se den alle.

–– Kom her, barn. Slik ser en sommer ut.

Og vi kan kaste smuler til den gjennem sprinklene

der grønske-dammen skimrer under løvet,

–– et blikk-fat vokterne har latt den få.

Kanskje en svane kommer lydløst ut av skyggen

som drømmen om fjerne år, et halvglemt minne.

På himmelens fri firkant kan den se

skyene vandre forbi i salige tog

på vei mot dens eget land.

Springvannets trette fløyte

spiller lavmælt sangene om floder.

Rolf Jacobsen

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Førestillinga om eit skilje mellom by og natur er ålmenn og urgamal. Alt romaren Vergil lova livet på landet som ein kontrast til bylivet, fullt av freistingar og dekadanse, i samlinga si av hyrdedikt, Bucolica (frå kring 40 f. Kr.). Poesien er – frå tidleg nytid gjennom romantikken fram til vår tids lyrikk – full av hyllingar av naturen, ofte med førestillinga om ein gullalder, aetas aurea, ein evig sumar. Men er det slik at naturen er rein og opphavleg? Er det ikkje slik at vi granskar naturen med eit byblikk og dermed romantiserer han?

Det synest vera tema i «Fangen» av Rolf Jacobsen, frå den kjende samlinga Stillheten efterpå ... (1965). Motivet er ein park midt i ein storby, med eit vatn i midten, på eit avgrensa felt i det urbane landskapet, slik at ingen horisont er synleg – berre «himmelens fri firkant» – og med gitter kring parken, «lenket til murene så vi kan se den alle», ja, så vi kan sjå han når parken opnar etter stengjetid. Parken er som eit villdyr i ein dyrehage, som vi «kan kaste smuler til». Vi beundrar naturen, men helst på trygg fråstand. Dermed er parken òg ein illusjon på ekte natur – uttrykt gjennom «blikk-fat» som metafor på den skimrande «grønske-dammen», som i seg sjølv kjennest unaturleg gjennom ordet grønske.

Dette tenkte eg då eg las diktet fyrste gongen, men synet av skyene som vandrar «forbi i salige to» gjev òg ein vemodig, romantisk tone som gjer at diktet har meir å by på. Det er som om lyrikaren er medviten om dilemmaet by–natur, men ikkje fyrst og fremst er ute etter å avsløre illusjonen av natur. Trass denne illusjonen veit han å nyte parken i storbyen, med «drømmen om fjerne år, et halvglemt minne» og «springvannets trette fløyte» som «spiller lavmælt sangene om floder».

Diktet gjev ei seinsumarkjensle mange kan kjenne no om litt – ei kjensle som kjem ljodlaust, men som like snart er borte att, som ein svane inn i skuggane.

Eg vil takke Håkan Sandell som gjorde meg merksam på dette undringsvekkjande diktet.

Ronny Spaans

Fangen

En park er en fanget sommer dypt i byen

lenket til murene så vi kan se den alle.

–– Kom her, barn. Slik ser en sommer ut.

Og vi kan kaste smuler til den gjennem sprinklene

der grønske-dammen skimrer under løvet,

–– et blikk-fat vokterne har latt den få.

Kanskje en svane kommer lydløst ut av skyggen

som drømmen om fjerne år, et halvglemt minne.

På himmelens fri firkant kan den se

skyene vandre forbi i salige tog

på vei mot dens eget land.

Springvannets trette fløyte

spiller lavmælt sangene om floder.

Rolf Jacobsen

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis