JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Marie Takvam

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Erik Thorberg / NTB

Foto: Erik Thorberg / NTB

2193
20230616
2193
20230616

Marie Takvam (1926–2008) er ein avhalden lyrikar, med ti diktsamlingar utgjevne jamt i åra mellom 1952 og 1990. Ho kom frå ein gard på Vestlandet, som eldst av fem søsken, men drog fluksens til hovudstaden for eit psykologistudium, som ikkje vart fullført, då ho fekk sonen Magnus (som vart politisk kommentator i NRK og gav ut biografien Hun skrev for å kunne leve. Min mor, Marie Takvam i 2021). Sjølv hadde Marie Takvam Barnetimen for de minste i radioen i mange år. Og skreiv eit par romanar, spelte i norsk film.

Ho var vital, ivrig, glad i naturen, gifta seg tidlig – vart eit muntert innslag i forfattarmiljøet i Oslo, der det frie verset var kome for å bli. Debutboka Dåp under stjerner kom i to opplag; «sjelden har jeg lest meg så glad over en bok», skriv Paal Brekke i meldinga si.

Kjærleik, lengt, erotikk, sorg – dette var dikt ikkje minst kvinner kjende seg att i, også når omslaget kom med samlinga Merke etter liv (1962): «Eg er eit menneske for tusan,/ og inga dokke-dame./ Eg dansar vilt ikring mi steikepanne/ og pustar raudt til argskaps iltre glo». Overgangen frå fri oppvekst på landet til «åtti kvadratmeters liv» i dagens blokktilvære har Marie Takvam betona i norsk poesi sterkare enn nokon annan. Dei to siste samlingane hennar var Aldrande drabantby (1987) og Rognebær (1990).

Blodfargen, så sentral for det temperamentsfulle, det livskraftige, det opprørske hos denne diktaren – rognebærraudt er det som gjev tonen i opningsdiktet til den tiande og siste samlinga hennar.

Jan Erik Vold

Til rognetreet

Drabantby-rogn!

Du står utan lauv,

men bæra heng att.

Stormar sender bloddropane dine

mot den våte ruta,

dreg dei tilbake,

kastar atter blod

mot mine forskremde auger.

Dropar fell raude mot snø.

Det er som om du hadde fått forstand

ved din høge alder.

Som om du vil fortelje meg noko

om vinteren i blodet mitt.

Vinteren i mine veiknande armar.

Eg forstår nok

at du vil piske redsle

inn i aldrande meg!

Kjære rognetre, tilgjev!

Eg diktar Universums vilje inn i deg

fordi du er raudt liv.

Du hiver armane dine sterkt og vilt

mellom aldrande butikkvandrarar

i drabantbyen.

Derfor tar høge makter bustad i deg

og gjer deg heilag

Marie Takvam

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Marie Takvam (1926–2008) er ein avhalden lyrikar, med ti diktsamlingar utgjevne jamt i åra mellom 1952 og 1990. Ho kom frå ein gard på Vestlandet, som eldst av fem søsken, men drog fluksens til hovudstaden for eit psykologistudium, som ikkje vart fullført, då ho fekk sonen Magnus (som vart politisk kommentator i NRK og gav ut biografien Hun skrev for å kunne leve. Min mor, Marie Takvam i 2021). Sjølv hadde Marie Takvam Barnetimen for de minste i radioen i mange år. Og skreiv eit par romanar, spelte i norsk film.

Ho var vital, ivrig, glad i naturen, gifta seg tidlig – vart eit muntert innslag i forfattarmiljøet i Oslo, der det frie verset var kome for å bli. Debutboka Dåp under stjerner kom i to opplag; «sjelden har jeg lest meg så glad over en bok», skriv Paal Brekke i meldinga si.

Kjærleik, lengt, erotikk, sorg – dette var dikt ikkje minst kvinner kjende seg att i, også når omslaget kom med samlinga Merke etter liv (1962): «Eg er eit menneske for tusan,/ og inga dokke-dame./ Eg dansar vilt ikring mi steikepanne/ og pustar raudt til argskaps iltre glo». Overgangen frå fri oppvekst på landet til «åtti kvadratmeters liv» i dagens blokktilvære har Marie Takvam betona i norsk poesi sterkare enn nokon annan. Dei to siste samlingane hennar var Aldrande drabantby (1987) og Rognebær (1990).

Blodfargen, så sentral for det temperamentsfulle, det livskraftige, det opprørske hos denne diktaren – rognebærraudt er det som gjev tonen i opningsdiktet til den tiande og siste samlinga hennar.

Jan Erik Vold

Til rognetreet

Drabantby-rogn!

Du står utan lauv,

men bæra heng att.

Stormar sender bloddropane dine

mot den våte ruta,

dreg dei tilbake,

kastar atter blod

mot mine forskremde auger.

Dropar fell raude mot snø.

Det er som om du hadde fått forstand

ved din høge alder.

Som om du vil fortelje meg noko

om vinteren i blodet mitt.

Vinteren i mine veiknande armar.

Eg forstår nok

at du vil piske redsle

inn i aldrande meg!

Kjære rognetre, tilgjev!

Eg diktar Universums vilje inn i deg

fordi du er raudt liv.

Du hiver armane dine sterkt og vilt

mellom aldrande butikkvandrarar

i drabantbyen.

Derfor tar høge makter bustad i deg

og gjer deg heilag

Marie Takvam

Emneknaggar

Fleire artiklar

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Olav Garfors

Kva er alternativet til EØS-medlemskap?

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Foto: Privat

DiktetKunnskap
Svein Gjerdåker

Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid

«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»

Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Foto: Tove K. Breistein

Meldingar

Flyg høgt

Thor Magnus Tangerås skriv ujamt om naturen og teknikken i Landskap med vindturbinar.

Kjetil Berthelsen
Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.

Foto: Tove K. Breistein

Meldingar

Flyg høgt

Thor Magnus Tangerås skriv ujamt om naturen og teknikken i Landskap med vindturbinar.

Kjetil Berthelsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis