Diktet: Laila Stien
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Diktet denne veka er henta frå ei lita bok utgjeven på Albatross, forlaget til Magnar Mikkelsen som inntil nyleg heldt til i Veidnesklubben, ei lita bygd i Lebesby kommune i Finnmark. Hold stø båt kom ut i 1990 og var skriven av Laila Stien (f. 1946), som då var ein etablert Tiden-forfattar.
Ein tenkjer kan hende ikkje først og fremst på poesi når ein tenkjer på Laila Stien. Men forfattarskapen tel òg tre eigne diktsamlingar og ikkje minst ei lang rekkje vesentlege poesiomsettingar frå samisk. Omtrent samstundes som Hold stø båt kom ut, kom òg omsettingar av mellom andre Nils-Aslak Valkeapää (Vindens veier) og Anders Fjellner, og fleire av Rauni Magga Lukkari. Stien blei i 2015 utnemnd til æresdoktor ved UiT Noregs arktiske universitet for forfattarskapen og omsettingsarbeidet.
Boka er illustrert med åtte tresnitt av Hans Gerhard Sørensen (1923–1999), ein av dei mest framståande bokillustratørane i Noreg frå førre hundreåret, kjend for å ha illustrert fleire verk av Duun, Is-slottet av Vesaas og Nordlands trompet av Dass. Sørensen ville ha fylt 100 år i januar i år.
Diktsamlinga opnar med eit motto frå Nordlands trompet, og det er er ein nordnorsk kvardag som er den raude tråden i denne raude diktboka. Ein kvardag som på den tida nok var prega av eit visst mismot – etter nedgang i fisket, motgang i økonomien, naturkrise og arbeidsløyse. Svaret på situasjonen er ikkje syting, men arbeid og kunnskap: Det dreier seg om å bidra: hjelpe til og halde ut.
Arbeidet gir trøyst og avlar kunnskap som mellom anna kjem til syne i språket: Ein nyttar presise omgrep som «andøy», eller andøve – som tyder å bruke årer til å halde ein båt roleg i vind og straum. Meistringa gjer ein stolt; det styrker bandet mellom generasjonar og gjer folk i stand til å bere dagane.
Cathrine Strøm
Trekke kokfisk
Hold stø båt
hold ut.
Varmen fra åretak
og heimspunnet ull
brer seg snart i kroppen
jager bort mismot
mjuker opp fingrene
tiner tofta.
Hold stø båt, hjelp til
hold rede på garnet i sjøen
garnet i nevene på far din
garnet med blank sild.
Hold båten still.
Hold stø båt.
Fortap deg ikke
i glitteret i vannspeilet
perlene på ripa.
Andøv, ro.
Hold båten stø
bær maten lett i hus
bær børa inn i varmen
bær dagene
med hele din jentestyrke
spis maten stolt.
Hold stø båt
hold ut.
Laila Stien
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Diktet denne veka er henta frå ei lita bok utgjeven på Albatross, forlaget til Magnar Mikkelsen som inntil nyleg heldt til i Veidnesklubben, ei lita bygd i Lebesby kommune i Finnmark. Hold stø båt kom ut i 1990 og var skriven av Laila Stien (f. 1946), som då var ein etablert Tiden-forfattar.
Ein tenkjer kan hende ikkje først og fremst på poesi når ein tenkjer på Laila Stien. Men forfattarskapen tel òg tre eigne diktsamlingar og ikkje minst ei lang rekkje vesentlege poesiomsettingar frå samisk. Omtrent samstundes som Hold stø båt kom ut, kom òg omsettingar av mellom andre Nils-Aslak Valkeapää (Vindens veier) og Anders Fjellner, og fleire av Rauni Magga Lukkari. Stien blei i 2015 utnemnd til æresdoktor ved UiT Noregs arktiske universitet for forfattarskapen og omsettingsarbeidet.
Boka er illustrert med åtte tresnitt av Hans Gerhard Sørensen (1923–1999), ein av dei mest framståande bokillustratørane i Noreg frå førre hundreåret, kjend for å ha illustrert fleire verk av Duun, Is-slottet av Vesaas og Nordlands trompet av Dass. Sørensen ville ha fylt 100 år i januar i år.
Diktsamlinga opnar med eit motto frå Nordlands trompet, og det er er ein nordnorsk kvardag som er den raude tråden i denne raude diktboka. Ein kvardag som på den tida nok var prega av eit visst mismot – etter nedgang i fisket, motgang i økonomien, naturkrise og arbeidsløyse. Svaret på situasjonen er ikkje syting, men arbeid og kunnskap: Det dreier seg om å bidra: hjelpe til og halde ut.
Arbeidet gir trøyst og avlar kunnskap som mellom anna kjem til syne i språket: Ein nyttar presise omgrep som «andøy», eller andøve – som tyder å bruke årer til å halde ein båt roleg i vind og straum. Meistringa gjer ein stolt; det styrker bandet mellom generasjonar og gjer folk i stand til å bere dagane.
Cathrine Strøm
Trekke kokfisk
Hold stø båt
hold ut.
Varmen fra åretak
og heimspunnet ull
brer seg snart i kroppen
jager bort mismot
mjuker opp fingrene
tiner tofta.
Hold stø båt, hjelp til
hold rede på garnet i sjøen
garnet i nevene på far din
garnet med blank sild.
Hold båten still.
Hold stø båt.
Fortap deg ikke
i glitteret i vannspeilet
perlene på ripa.
Andøv, ro.
Hold båten stø
bær maten lett i hus
bær børa inn i varmen
bær dagene
med hele din jentestyrke
spis maten stolt.
Hold stø båt
hold ut.
Laila Stien
Fleire artiklar
Fieh består av Sofie Tollefsbøl (vokal), Jørgen Kasbo (gitar), Ola Øverby (trommer), Kai von der Lippe (keyboard), Solveig Wang (synth og kor), Lyder Øvreås Røed (trompet, perkusjon og horn), Andreas Rukan (bass) og Thea Arnesdotter (kor).
Foto: Jonathan Vivaas Kise
Unorsk erkenorsk
Hoppemannen
Fleire artiklar
Fieh består av Sofie Tollefsbøl (vokal), Jørgen Kasbo (gitar), Ola Øverby (trommer), Kai von der Lippe (keyboard), Solveig Wang (synth og kor), Lyder Øvreås Røed (trompet, perkusjon og horn), Andreas Rukan (bass) og Thea Arnesdotter (kor).
Foto: Jonathan Vivaas Kise