Diktet: Jon Auklend
Foto: Rune forlag
Jon Auklend (1889–1978) er ukjend for dei fleste i dag. Men dikta hans fortel om eit viktig straumdrag i norsk lyrikk – inspirasjonen etter Olav Nygard. Nygard er kjend for lange dikt på ottava rima (dikt med strofer på åtte versliner med eit innfløkt rimmønster) og fortetta ordbruk med både arkaiske og nylaga ord. Eg har tidlegare presentert to slike diktarar: den unge Olav H. Hauge og Frank Frode. Auklend høyrer til same gruppa. Jamfør ein av titlane hans, «Nygards-dråpa». Han skreiv òg mange strofer på åtte versliner (men med eit lettare rimskjema).
Men til skilnad frå Nygard, som skreiv dikt med overraskande unasjonal tematikk, har Auklends dikt nasjonale, norrøne og kristne motiv. Tittelen på ei av Auklends samlingar, Norrøna, er eit godt døme. Gjennom samlingane sine stig Auklend fram som ein ordhag lyrisk-episk portrettmålar av norrøne og bibelske personar, anten det er Olav Kyrre eller Maria Magdalena.
Attmed ser de ein annan spesialitet i Auklends diktekunst: motiv frå Nord-Noreg. Auklend var frå Hetland ved Stavanger, men var rektor ved Nesna lærarskole (1947–1950). Under krigen protesterte Auklend mot Norges lærersamband, landsorganisasjonen for lærarar som NS skipa, og vart send på tvangsarbeid til Kirkenes.
«Dei sju systrene» (frå Leiestjerner, 1965) viser til den kjende fjellkjeda på Alstahaug «som fletter sin’ Lokker i Snee», for å herme Petter Dass. Liksom herr Petter meiner Auklend fjellkjeda er vakrast om vinteren. Han brukar òg metaforar frå kulturkrinsen han kjende: den norrøn-germanske og den antikk-klassiske – sistnemnde i termen «vestalinner», prestinner i det gamle Roma. Andre vanskelege ord: «kjerte», voksljos, og «traut», fortid av «tryte», gå tom for. Den siste lina er tvitydig: Meiner Auklend bekker og fossar om våren eller sorga til systrene – som liksom anna troll vart til stein då sola rann?
Eg vil takke ein slektning av Auklend, som òg har gjort nordlending av seg, for å ha sett meg på sporet av denne fine diktaren. Han heiter Morten.
Ronny Spaans
Dei sju systrene
Det sat sju systermøyar
med kvite vinterskaut
som kjerte mellom øyar
med lys som aldri traut.
Kong Vinter heitte faren,
som vigsla dei til strid,
når sola kverv or garden
kjem deira vitjingstid.
Då sit sju vestalinner
som lys på altarbord,
sju nordgermanske kvinner
i tempelhall her nord.
I atterskin av stjerner
frå blåe himmeltjeld
stod sju eidsvorne terner
som faklar mang ein kveld.
Dei sat på dronningstolar
i aldrar og i år,
i rima vinterskjolar,
men gret mot sol og vår.
Jon Auklend
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jon Auklend (1889–1978) er ukjend for dei fleste i dag. Men dikta hans fortel om eit viktig straumdrag i norsk lyrikk – inspirasjonen etter Olav Nygard. Nygard er kjend for lange dikt på ottava rima (dikt med strofer på åtte versliner med eit innfløkt rimmønster) og fortetta ordbruk med både arkaiske og nylaga ord. Eg har tidlegare presentert to slike diktarar: den unge Olav H. Hauge og Frank Frode. Auklend høyrer til same gruppa. Jamfør ein av titlane hans, «Nygards-dråpa». Han skreiv òg mange strofer på åtte versliner (men med eit lettare rimskjema).
Men til skilnad frå Nygard, som skreiv dikt med overraskande unasjonal tematikk, har Auklends dikt nasjonale, norrøne og kristne motiv. Tittelen på ei av Auklends samlingar, Norrøna, er eit godt døme. Gjennom samlingane sine stig Auklend fram som ein ordhag lyrisk-episk portrettmålar av norrøne og bibelske personar, anten det er Olav Kyrre eller Maria Magdalena.
Attmed ser de ein annan spesialitet i Auklends diktekunst: motiv frå Nord-Noreg. Auklend var frå Hetland ved Stavanger, men var rektor ved Nesna lærarskole (1947–1950). Under krigen protesterte Auklend mot Norges lærersamband, landsorganisasjonen for lærarar som NS skipa, og vart send på tvangsarbeid til Kirkenes.
«Dei sju systrene» (frå Leiestjerner, 1965) viser til den kjende fjellkjeda på Alstahaug «som fletter sin’ Lokker i Snee», for å herme Petter Dass. Liksom herr Petter meiner Auklend fjellkjeda er vakrast om vinteren. Han brukar òg metaforar frå kulturkrinsen han kjende: den norrøn-germanske og den antikk-klassiske – sistnemnde i termen «vestalinner», prestinner i det gamle Roma. Andre vanskelege ord: «kjerte», voksljos, og «traut», fortid av «tryte», gå tom for. Den siste lina er tvitydig: Meiner Auklend bekker og fossar om våren eller sorga til systrene – som liksom anna troll vart til stein då sola rann?
Eg vil takke ein slektning av Auklend, som òg har gjort nordlending av seg, for å ha sett meg på sporet av denne fine diktaren. Han heiter Morten.
Ronny Spaans
Dei sju systrene
Det sat sju systermøyar
med kvite vinterskaut
som kjerte mellom øyar
med lys som aldri traut.
Kong Vinter heitte faren,
som vigsla dei til strid,
når sola kverv or garden
kjem deira vitjingstid.
Då sit sju vestalinner
som lys på altarbord,
sju nordgermanske kvinner
i tempelhall her nord.
I atterskin av stjerner
frå blåe himmeltjeld
stod sju eidsvorne terner
som faklar mang ein kveld.
Dei sat på dronningstolar
i aldrar og i år,
i rima vinterskjolar,
men gret mot sol og vår.
Jon Auklend
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.