JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Gunnar Wærness

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Vidar Ruud / NTB

Foto: Vidar Ruud / NTB

2372
20220204
2372
20220204

Sola stig, tyngdekrafta dreg, og diktet (og diktaren) kjem til verda. Det startar med solgløtt over horisonten og endar tungt «i en gryte av fattigdom/ på et bord/ av jord». Å bli skapt er å bli jordbunden. Få sjølvkjensle og språk, men òg vere prisgitt tilhøva.

Diktet er å finne i den makelause utgjevinga Å skrive er å be om for mye. Dikt og masker 1988–2020, av Gunnar Wærness, fødd i Heimdal i 1971, no busett i Sverige. Det er ei raus samling av tidlegare upublisert materiale frå skrivarverkstaden som, saman med kommenterande notar, viser fram poeten in the making: korleis poeten blei skapt og stadig omskapt.

Dette diktet er del av eit manus han kallar «El Mono», som handlar om erfaringar frå Bulgaria, der Wærness budde ein periode på slutten av 90-talet. Han flytta dit for å skrive poesi i fred, trudde han, men hamna midt i eit økonomisk og sosialt katastrofeområde: «jeg kunne ikke fått en bedre utdannelse».

Heilt sidan den prislønte debuten Kongesplint i 1999, har Wærness vore ein av dei mest nyskapande poetane her til lands (trass i at han ikkje har budd her sidan 2004). Han skriv seg gjerne inn mot andre kunstartar, som teikneserie, musikk og kabaret, inn mot andre språk, og med eit kritisk blikk mot eigen posisjon. Slik har han utvida den norske poesien og vist at «norsk poesi» ikkje kan avgrensast til dikt skrivne om og innanifrå ei norsk boble.

I den seinaste bok si, Ta på Jesus (2021), gjer han ei nytolking av ein salme tonesett av Dietrich Buxtehude (ca. 1637–1707), eit tingingsverk frå Kapittel-festivalen. Dette gav Wærness pengar nok til å få vatn i kranane på ein skule i Zimbabwe, der han har vore med på å byggje opp ei musikklinje. Honoraret for boka skal løne ein lærar og skaffe ein skulebuss, fortel han i eit eventyrleg lærerikt essay i boka.

Wærness skriv verdsvend poesi (pluss) som er tankevekkande på meir enn eitt vis.

Cathrine Strøm

Horisonten krummes,

soldjevelen titter over kanten,

skaperverket kvikner til,

og jeg som har tigget og bedt

om å få bli skapt,

blir omsider hørt,

ned med hodet først

i selvbevissthetens sovepose

og hører meg selv si ja, yes, okei, davai

jeg kan snu meg

og snakke

i fritt fall, en tåre, et lik

og et frø, et glansbilde

tygget til grøt

og formet til menneske, stekt i sol,

kokt i storm, servert i en gryte av fattigdom

på et bord

av jord.

Gunnar Wærness

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Sola stig, tyngdekrafta dreg, og diktet (og diktaren) kjem til verda. Det startar med solgløtt over horisonten og endar tungt «i en gryte av fattigdom/ på et bord/ av jord». Å bli skapt er å bli jordbunden. Få sjølvkjensle og språk, men òg vere prisgitt tilhøva.

Diktet er å finne i den makelause utgjevinga Å skrive er å be om for mye. Dikt og masker 1988–2020, av Gunnar Wærness, fødd i Heimdal i 1971, no busett i Sverige. Det er ei raus samling av tidlegare upublisert materiale frå skrivarverkstaden som, saman med kommenterande notar, viser fram poeten in the making: korleis poeten blei skapt og stadig omskapt.

Dette diktet er del av eit manus han kallar «El Mono», som handlar om erfaringar frå Bulgaria, der Wærness budde ein periode på slutten av 90-talet. Han flytta dit for å skrive poesi i fred, trudde han, men hamna midt i eit økonomisk og sosialt katastrofeområde: «jeg kunne ikke fått en bedre utdannelse».

Heilt sidan den prislønte debuten Kongesplint i 1999, har Wærness vore ein av dei mest nyskapande poetane her til lands (trass i at han ikkje har budd her sidan 2004). Han skriv seg gjerne inn mot andre kunstartar, som teikneserie, musikk og kabaret, inn mot andre språk, og med eit kritisk blikk mot eigen posisjon. Slik har han utvida den norske poesien og vist at «norsk poesi» ikkje kan avgrensast til dikt skrivne om og innanifrå ei norsk boble.

I den seinaste bok si, Ta på Jesus (2021), gjer han ei nytolking av ein salme tonesett av Dietrich Buxtehude (ca. 1637–1707), eit tingingsverk frå Kapittel-festivalen. Dette gav Wærness pengar nok til å få vatn i kranane på ein skule i Zimbabwe, der han har vore med på å byggje opp ei musikklinje. Honoraret for boka skal løne ein lærar og skaffe ein skulebuss, fortel han i eit eventyrleg lærerikt essay i boka.

Wærness skriv verdsvend poesi (pluss) som er tankevekkande på meir enn eitt vis.

Cathrine Strøm

Horisonten krummes,

soldjevelen titter over kanten,

skaperverket kvikner til,

og jeg som har tigget og bedt

om å få bli skapt,

blir omsider hørt,

ned med hodet først

i selvbevissthetens sovepose

og hører meg selv si ja, yes, okei, davai

jeg kan snu meg

og snakke

i fritt fall, en tåre, et lik

og et frø, et glansbilde

tygget til grøt

og formet til menneske, stekt i sol,

kokt i storm, servert i en gryte av fattigdom

på et bord

av jord.

Gunnar Wærness

Emneknaggar

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis