Diktet: Erik Bystad
Foto: Gyldendal
Det finst ein tradisjon for å nytte runde eller gilde åremål til å gi ut dikt i samling eller i utval. Slik har vi mellom anna fått gleda av å lese poesien til Erling Kittelsen (75 år i fjor) og no også Mona Høvring (60 år 8. oktober) meir eller mindre komplett mellom to permar.
Poet, essayist og Shakespeare-omsetjar Erik Bystad (f. 1952) fylte 70 år i sommar, men då det ikkje kom noka ny samleutgåve av dikta, fekk vi i staden glede oss over at alle originalutgivingane finst på biblioteket: Det er noko særskilt med å lese nett den same boka som lesaren i 1979 eller 1999 snubla over eller oppsøkte i ei «tid like virkelig som denne». Å få sjå og lese dikta kledde i den opphavlege bokbunaden, prega av si tid.
I tillegg til ei rekke omsetjingar og andre bøker har Bystad skrive seks diktsamlingar frå debuten Det heter blått i 1979 til Ingens hus i alles skog som kom ut i 1999. Diktet denne veka er eit utdrag frå eit dikt i den sistnemnde boka. Bystad skriv biletrik poesi som har jord under føtene og himmel over hovudet og rommar glimt av det mystiske eller metafysiske, utan å vere religiøse.
Det er ein variasjon i formspråket i dei seks bøkene, frå blankvers og sonettar til prosadikt og frie vers, som her. Diktet trekker fortida nærare gjennom sanselege bilete og skyv ho vekk att med å tematisere tida som går, som blir spola attende. I ei oppjaga notid, på veg inn i haustmørkeret, kan eit «solstreif» frå fortida i eit dikt frå 1999 vere det ein treng for å kjenne seg som del av ein samanheng.
Cathrine Strøm
III
Å tenke seg en sommer
og løpende føtters lyd.
Barnelatters åpne dører.
Engang før verdenskrigene,
med blomster og insekter,
og – på det samme punkt på himmelen –
den samme sol
som blinder
og gjør sløv.
Å tenke seg historien.
Støv og drømmer
spolet tilbake
til kropper, ansikter, hender.
Inn i en tid like virkelig som denne
løper skikkelser
baklengs, stakkato.
Avspillingen uendelig langsom:
Et veggur i stuens mulm. Et solstreif
mellom kjøkkenets tynne gardiner.
(…)
Erik Bystad
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det finst ein tradisjon for å nytte runde eller gilde åremål til å gi ut dikt i samling eller i utval. Slik har vi mellom anna fått gleda av å lese poesien til Erling Kittelsen (75 år i fjor) og no også Mona Høvring (60 år 8. oktober) meir eller mindre komplett mellom to permar.
Poet, essayist og Shakespeare-omsetjar Erik Bystad (f. 1952) fylte 70 år i sommar, men då det ikkje kom noka ny samleutgåve av dikta, fekk vi i staden glede oss over at alle originalutgivingane finst på biblioteket: Det er noko særskilt med å lese nett den same boka som lesaren i 1979 eller 1999 snubla over eller oppsøkte i ei «tid like virkelig som denne». Å få sjå og lese dikta kledde i den opphavlege bokbunaden, prega av si tid.
I tillegg til ei rekke omsetjingar og andre bøker har Bystad skrive seks diktsamlingar frå debuten Det heter blått i 1979 til Ingens hus i alles skog som kom ut i 1999. Diktet denne veka er eit utdrag frå eit dikt i den sistnemnde boka. Bystad skriv biletrik poesi som har jord under føtene og himmel over hovudet og rommar glimt av det mystiske eller metafysiske, utan å vere religiøse.
Det er ein variasjon i formspråket i dei seks bøkene, frå blankvers og sonettar til prosadikt og frie vers, som her. Diktet trekker fortida nærare gjennom sanselege bilete og skyv ho vekk att med å tematisere tida som går, som blir spola attende. I ei oppjaga notid, på veg inn i haustmørkeret, kan eit «solstreif» frå fortida i eit dikt frå 1999 vere det ein treng for å kjenne seg som del av ein samanheng.
Cathrine Strøm
III
Å tenke seg en sommer
og løpende føtters lyd.
Barnelatters åpne dører.
Engang før verdenskrigene,
med blomster og insekter,
og – på det samme punkt på himmelen –
den samme sol
som blinder
og gjør sløv.
Å tenke seg historien.
Støv og drømmer
spolet tilbake
til kropper, ansikter, hender.
Inn i en tid like virkelig som denne
løper skikkelser
baklengs, stakkato.
Avspillingen uendelig langsom:
Et veggur i stuens mulm. Et solstreif
mellom kjøkkenets tynne gardiner.
(…)
Erik Bystad
Fleire artiklar
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.