JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Astrid Tollefsen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Gyldendal

Foto: Gyldendal

2261
20230602
2261
20230602

Sist veke var eg på «Klubb poesi» under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, ein dagleg programpost med opplesingar leia av poeten Fredrik Hagen. Kvar dag opna han med å løfta fram eit dikt av ein «gløymd» norsk poet. Han las diktet i eiga engelsk omsetting slik at dei internasjonale gjestane òg kunne forstå. Det var eit særs godt grep å føre fortidas stemmer saman med samtidig poesi.

Ein av poetane han trekte fram, var Astrid Tollefsen (1897–1973), som i dag mest er kjend for å ha hatt eit turbulent forhold til Gunvor Hofmo. Store norske leksikon har ein nokså nedvurderande omtale av forfattarskapen, signert Øystein Rottem, og dette synet er framleis rådande. Hofmo sjølv, som meinte Tollefsen var noko usjølvstendig, la i eit brev til redaktør Sigmund Moren til: «Men hun har jo sitt område hvor hun ikke tar fra meg, og det er gatelyrikken. Der er hun god.»

Eg veit ikkje om diktet «Juniregn i Ålborg» frå den tredje diktsamlinga hennar Før brevet lukkes (1949) kan reknast til gatelyrikken, men her er i alle høve portrom, mur og steinheller. Kan hende er det Aalborg kloster som får henne til å reflektere over tida og menneska som har vandra over dei same hellene. Klosteret vart bygd i 1431 av Heilagandeordenen for å ta vare på sjuke og svake og er ein av dei eldste og best bevarte bygningane frå mellomalderen på Jylland. Under andre verdskrigen, berre få år før Tollefsen vitja klosteret, var det årestad for den danske motstandsrørsla mot naziokkupasjonen.

No renn juniregnet over murane, og rust og grønske gjer spor av fortida mindre synlege. Men så kjem diktaren med sitt no og får den flyktige sommarnatta til å famne litt meir og lodde litt djupare i tidas fylde.

Cathrine Strøm

Juniregn i Ålborg

Stenheller mørke av regn,

murens grønske og portklokkens glemte rop.

Så lenge siden,

og mange øyne jeg ikke har kjent,

har sett den gamle mur

og hellene mørke av regn.

Men det er nå, og mine skritt.

Så dypt i jord er mange gjemt,

som ikke husker klokkens rop,

klinken som var kald mot hånden,

og regnets duft.

Og det er nå:

murens grønske og et lindetre,

portens rustne klokke

og det varme juniregn,

og jeg som går for første gang

i smugets klosterfred.

Astrid Tollefsen

Frå Før brevet lukkes (1949)

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Sist veke var eg på «Klubb poesi» under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, ein dagleg programpost med opplesingar leia av poeten Fredrik Hagen. Kvar dag opna han med å løfta fram eit dikt av ein «gløymd» norsk poet. Han las diktet i eiga engelsk omsetting slik at dei internasjonale gjestane òg kunne forstå. Det var eit særs godt grep å føre fortidas stemmer saman med samtidig poesi.

Ein av poetane han trekte fram, var Astrid Tollefsen (1897–1973), som i dag mest er kjend for å ha hatt eit turbulent forhold til Gunvor Hofmo. Store norske leksikon har ein nokså nedvurderande omtale av forfattarskapen, signert Øystein Rottem, og dette synet er framleis rådande. Hofmo sjølv, som meinte Tollefsen var noko usjølvstendig, la i eit brev til redaktør Sigmund Moren til: «Men hun har jo sitt område hvor hun ikke tar fra meg, og det er gatelyrikken. Der er hun god.»

Eg veit ikkje om diktet «Juniregn i Ålborg» frå den tredje diktsamlinga hennar Før brevet lukkes (1949) kan reknast til gatelyrikken, men her er i alle høve portrom, mur og steinheller. Kan hende er det Aalborg kloster som får henne til å reflektere over tida og menneska som har vandra over dei same hellene. Klosteret vart bygd i 1431 av Heilagandeordenen for å ta vare på sjuke og svake og er ein av dei eldste og best bevarte bygningane frå mellomalderen på Jylland. Under andre verdskrigen, berre få år før Tollefsen vitja klosteret, var det årestad for den danske motstandsrørsla mot naziokkupasjonen.

No renn juniregnet over murane, og rust og grønske gjer spor av fortida mindre synlege. Men så kjem diktaren med sitt no og får den flyktige sommarnatta til å famne litt meir og lodde litt djupare i tidas fylde.

Cathrine Strøm

Juniregn i Ålborg

Stenheller mørke av regn,

murens grønske og portklokkens glemte rop.

Så lenge siden,

og mange øyne jeg ikke har kjent,

har sett den gamle mur

og hellene mørke av regn.

Men det er nå, og mine skritt.

Så dypt i jord er mange gjemt,

som ikke husker klokkens rop,

klinken som var kald mot hånden,

og regnets duft.

Og det er nå:

murens grønske og et lindetre,

portens rustne klokke

og det varme juniregn,

og jeg som går for første gang

i smugets klosterfred.

Astrid Tollefsen

Frå Før brevet lukkes (1949)

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis