JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Arvid Torgeir Lie

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Gyldendal

Foto: Gyldendal

2272
20230505
2272
20230505

Vi skal ikkje gløyma Arvid Torgeir Lie (1938–2020), telemarksdiktaren som kom frå Skafså, der far hans var gruvearbeidar.

Han tok artium på Rjukan, var anleggsarbeidar og tømmerhoggar, hadde trekkspel, studerte eit par år på Blindern, før han vart poet på heiltid: tolv diktsamlingar 1967–2011, éi novellesamling Den nye maskina (1986), gjendikting av tsjekkaren Miroslav Holub (1994) og av franskmannen Eugène Guillevic (1997).

Den folkelege kristendomen var levande i oppveksten hans – «Jesus øvst i liene./ Blå Jesus./ Vide Herre./ Kjærleghet i kjole./
Tankejesus./ Bønnejesus.»

I eit intervju sa Arvid Torgeir Lie: «Dei større bøndane og andre som stod litegrann høgare i samfunnet søkte sjeldan til pinsevennbevegelsen… Å gå rundt og bekjempe religiøse tankar i eit samfunn, marxismen-leninismen ser på det som ei viktig oppgave, eg trur det er ufornuftig.»

Poeten søkte seg vekk frå Telemark, slo seg ned i Spydeberg i Østfold, der kona hans kom frå. «Pinsevennene sat i enklare hus, i tømmerhytter og sånt og hadde ei uformell og fri form for gudsteneste.» I motsetnad til det fine folket (Richard Nixon, Billy Graham etc.), som har delt Kristus mellom seg.

Diktet er frå Skrive og tenke (1971), poetens viktigaste samling. Opninga er gåtefull: «Dei har spart Kristus.» Kven dei? Korleis spart? «…han som var julas løve og tiger». Vakre vokalar i eit heidensk uttrykk – vi er i Asia, tigrar finst ikkje i Afrika. Og Kristus er ikkje eit presens. Trass i at vatn dryp over andletet hans. Han seier ikkje eitt ord.

Kven er han no alarmklokke for?

Jan Erik Vold

Kristus

Dei har spart Kristus

han som var julas løve og tiger,

og ei alarmklokke.

Han er blitt den siste i språket

Kristus tonar ikkje lenger mellom trea,

han er ikkje eit presens,

og det fins ikkje noe Kristus-styre.

Dei har lagt han i eit Kristus-skrin

og tatt han med seg utan bestemmelsestad.

På spørsmål svarar dei alltid at dei har Kristus med seg.

Men vi høyrer at han alt er død.

President Nixon og Billy Graham elskar Kristus.

Kristus er delt!

Dei regjerer over han.

Det er noen som har sett han i ein draum,

det draup vatn over andletet hans,

og det kom ikkje eit ord over leppene.

Han som var ei alarmklokke. Og julas løve og tiger.

Arvid Torgeir Lie

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Vi skal ikkje gløyma Arvid Torgeir Lie (1938–2020), telemarksdiktaren som kom frå Skafså, der far hans var gruvearbeidar.

Han tok artium på Rjukan, var anleggsarbeidar og tømmerhoggar, hadde trekkspel, studerte eit par år på Blindern, før han vart poet på heiltid: tolv diktsamlingar 1967–2011, éi novellesamling Den nye maskina (1986), gjendikting av tsjekkaren Miroslav Holub (1994) og av franskmannen Eugène Guillevic (1997).

Den folkelege kristendomen var levande i oppveksten hans – «Jesus øvst i liene./ Blå Jesus./ Vide Herre./ Kjærleghet i kjole./
Tankejesus./ Bønnejesus.»

I eit intervju sa Arvid Torgeir Lie: «Dei større bøndane og andre som stod litegrann høgare i samfunnet søkte sjeldan til pinsevennbevegelsen… Å gå rundt og bekjempe religiøse tankar i eit samfunn, marxismen-leninismen ser på det som ei viktig oppgave, eg trur det er ufornuftig.»

Poeten søkte seg vekk frå Telemark, slo seg ned i Spydeberg i Østfold, der kona hans kom frå. «Pinsevennene sat i enklare hus, i tømmerhytter og sånt og hadde ei uformell og fri form for gudsteneste.» I motsetnad til det fine folket (Richard Nixon, Billy Graham etc.), som har delt Kristus mellom seg.

Diktet er frå Skrive og tenke (1971), poetens viktigaste samling. Opninga er gåtefull: «Dei har spart Kristus.» Kven dei? Korleis spart? «…han som var julas løve og tiger». Vakre vokalar i eit heidensk uttrykk – vi er i Asia, tigrar finst ikkje i Afrika. Og Kristus er ikkje eit presens. Trass i at vatn dryp over andletet hans. Han seier ikkje eitt ord.

Kven er han no alarmklokke for?

Jan Erik Vold

Kristus

Dei har spart Kristus

han som var julas løve og tiger,

og ei alarmklokke.

Han er blitt den siste i språket

Kristus tonar ikkje lenger mellom trea,

han er ikkje eit presens,

og det fins ikkje noe Kristus-styre.

Dei har lagt han i eit Kristus-skrin

og tatt han med seg utan bestemmelsestad.

På spørsmål svarar dei alltid at dei har Kristus med seg.

Men vi høyrer at han alt er død.

President Nixon og Billy Graham elskar Kristus.

Kristus er delt!

Dei regjerer over han.

Det er noen som har sett han i ein draum,

det draup vatn over andletet hans,

og det kom ikkje eit ord over leppene.

Han som var ei alarmklokke. Og julas løve og tiger.

Arvid Torgeir Lie

Emneknaggar

Fleire artiklar

Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro
Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro
KommentarSamfunn
EinarHaakaas

Gjengkrim – ein varsla katastrofe

Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Den raude streken i Rafah

Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.

For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.

For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.

Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa

UtanriksSamfunn
JeppeBentzen

Verda ifølgje Orbán

BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.

«Etisk sett balanserer man ofte på en knivsegg. Jeg håper bare inderlig at jeg alltid har falt ned på rett side», seier pressefotograf Harald Henden.

«Etisk sett balanserer man ofte på en knivsegg. Jeg håper bare inderlig at jeg alltid har falt ned på rett side», seier pressefotograf Harald Henden.

Foto via Fritt Ord.

ArbeidSamfunn

Fritt Ords pris for 2024

«Når jeg setter mitt navn under et fotografi, skal leserne kunne stole på at innholdet er korrekt, det trengs ikke ytterligere verifisering. Mitt navn skal være knyttet til sannhet.»


Les talen som prisvinnar og VG-fotograf Harald Henden heldt ved tildelinga av Fritt Ords Pris i Operaen 7. mai 2024.

HaraldHenden
«Etisk sett balanserer man ofte på en knivsegg. Jeg håper bare inderlig at jeg alltid har falt ned på rett side», seier pressefotograf Harald Henden.

«Etisk sett balanserer man ofte på en knivsegg. Jeg håper bare inderlig at jeg alltid har falt ned på rett side», seier pressefotograf Harald Henden.

Foto via Fritt Ord.

ArbeidSamfunn

Fritt Ords pris for 2024

«Når jeg setter mitt navn under et fotografi, skal leserne kunne stole på at innholdet er korrekt, det trengs ikke ytterligere verifisering. Mitt navn skal være knyttet til sannhet.»


Les talen som prisvinnar og VG-fotograf Harald Henden heldt ved tildelinga av Fritt Ords Pris i Operaen 7. mai 2024.

HaraldHenden

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis