Diktet: Aasne Linnestå
Foto: Berit Roald / NTB
I jula freistar vi å vekke slumrande englar gjennom å synge om dei, gjere ord og rim om til små mirakel. Midt i alle vakre og velmeinte julesvisker kom eg i tankar om dette diktet av poet og romanforfattar Aasne Linnestå (f. 1963), som er å finne midt inne i boka Morsmål (2012), ei samling poetiske tekstar bundne saman av ein tjukk raud tråd, som eg snart skal nøste i.
Men først: Eg trur ikkje dette diktet var tenkt som eit juledikt. Eg meiner likevel at det kan få plass mellom salmane og songane, som eit omvendt evangelium, ei påminning om å gjere porten vid og terskelen lågare for alle som er på utsida av det store vanlege vi, og som slit med at «verden rakner i hodene».
Den raude tråden i boka er eit møte mellom to kvinner, diktar-eget og ei som har komme til Noreg som flyktning og fått opphaldsløyve her. Ho snakkar først ikkje norsk, men gradvis opnar dei seg for kvarandre og det kjem fram at ho ber på gruvsame røynsler.
Diktaren har tilgang til språket og kjenner ansvar for å sjå den andre, vitne. Korleis fortelje historia hennar utan å gjere henne til offer eller overdøyve henne, utan å legge «ordene mine i munnen din», som ho skriv ein plass.
Linnestå går varsamt fram. Over ti kapittel og 250 luftige sider nyttar ho den opne forma til poesien til å la brotstykka av eit liv ta plass. Her er traume, togn og sinne, midt i ufatteleg vinter og snø. Undervegs skjer det likevel, at noko sant blir synleg, «den andre» blir til eit du og forlèt rammene til diktaren. Men møtet sette spor, og spora blei ei bok. Dette vesle miraklet.
Cathrine Strøm
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I jula freistar vi å vekke slumrande englar gjennom å synge om dei, gjere ord og rim om til små mirakel. Midt i alle vakre og velmeinte julesvisker kom eg i tankar om dette diktet av poet og romanforfattar Aasne Linnestå (f. 1963), som er å finne midt inne i boka Morsmål (2012), ei samling poetiske tekstar bundne saman av ein tjukk raud tråd, som eg snart skal nøste i.
Men først: Eg trur ikkje dette diktet var tenkt som eit juledikt. Eg meiner likevel at det kan få plass mellom salmane og songane, som eit omvendt evangelium, ei påminning om å gjere porten vid og terskelen lågare for alle som er på utsida av det store vanlege vi, og som slit med at «verden rakner i hodene».
Den raude tråden i boka er eit møte mellom to kvinner, diktar-eget og ei som har komme til Noreg som flyktning og fått opphaldsløyve her. Ho snakkar først ikkje norsk, men gradvis opnar dei seg for kvarandre og det kjem fram at ho ber på gruvsame røynsler.
Diktaren har tilgang til språket og kjenner ansvar for å sjå den andre, vitne. Korleis fortelje historia hennar utan å gjere henne til offer eller overdøyve henne, utan å legge «ordene mine i munnen din», som ho skriv ein plass.
Linnestå går varsamt fram. Over ti kapittel og 250 luftige sider nyttar ho den opne forma til poesien til å la brotstykka av eit liv ta plass. Her er traume, togn og sinne, midt i ufatteleg vinter og snø. Undervegs skjer det likevel, at noko sant blir synleg, «den andre» blir til eit du og forlèt rammene til diktaren. Men møtet sette spor, og spora blei ei bok. Dette vesle miraklet.
Cathrine Strøm
Fleire artiklar
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.