JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Aktuell med sin første roman

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Julie Pike

Foto: Julie Pike

2344
20221104
2344
20221104

Mazdak Shafieian (f. 1980) er denne hausten aktuell med sin første roman, Skinnende døde, som handlar om oppvekst i Iran rett etter den islamske revolusjonen, medan landet var i krig mot Irak. Romanen er skriven i ein vakker, tenkjande prosa som har slektskap både med essayistikken og med poesien til Shafieian, særleg andreboka, Antwerpen, som kom ut i 2011. Vekas dikt er eit utdrag frå denne.

Boka Antwerpen kan lesast som eit langdikt i fleire seksjonar – eit visjonært dikt som tek lesaren med på ei reise gjennom historiske tider og ulike geografiske stader, med «krigaren» som eit gjennomgåande motiv. Eit utdrag vil ikkje yte rettferd til diktet, som bør lesast i sin heilskap, men det utvalde drøymepartiet trefte meg den gongen boka kom ut, og blei verande i meg – det er noko med dei styggvakre plastposane som virvlar i vinden, og den biletskapande evna til poeten. Her får Shafieian plastposane nettopp til å forvandle seg til noko enda vakrare – svevande, frie fuglar – som brått blir til ein marerittaktig, klaustrofobisk motsats: «fugler som flakset i posene».

Dette brå og samstundes umerkelege kastet mellom det vakre og det vonde dukka opp att i lesinga av Skinnende døde. Her er òg ei veksling mellom draum og røyndom, minne og samtid, konkrete og abstrakte bilete.

Mazdak Shafieian voks opp i ein liten by i Iran. Han kom til Noreg saman med foreldra då han var 20 år, studerte litteratur og skrivekunst i Bergen og bur no i Oslo. Han har gitt ut to diktsamlingar, ei essaysamling og no ein roman, i tillegg til at han har vore redaktør for fleire ulike tidsskrift og publikasjonar.

Cathrine Strøm

Jeg drømte jeg befant meg i et øde landskap i natt;

hånd i hånd med min mor, barbeint og kald, stille,

som om det var høst, oktober, kanskje;

blant raslende blader og kvister og en gang iblant

rester av papir og plastposer som vinden

stadig vekk blåste bort, bort og lenger bort,

ut i det fjerne: en horisont

som det var umulig å se, bare mørket,

mørket og et uklart flimmer av skikkelser

som på avstand lignet mennesker –

dansende i luftlag, som gjennom et slør,

eller sett bak hinnen over øynene

på en ugle – og fra tid til annen:

lysegrå gjenstander på himmelen

som så ut som svevende fugler,

hvite plastposer i luften, eller:

fugler som flakset i posene …

(…)

Mazdak Shafieian

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Mazdak Shafieian (f. 1980) er denne hausten aktuell med sin første roman, Skinnende døde, som handlar om oppvekst i Iran rett etter den islamske revolusjonen, medan landet var i krig mot Irak. Romanen er skriven i ein vakker, tenkjande prosa som har slektskap både med essayistikken og med poesien til Shafieian, særleg andreboka, Antwerpen, som kom ut i 2011. Vekas dikt er eit utdrag frå denne.

Boka Antwerpen kan lesast som eit langdikt i fleire seksjonar – eit visjonært dikt som tek lesaren med på ei reise gjennom historiske tider og ulike geografiske stader, med «krigaren» som eit gjennomgåande motiv. Eit utdrag vil ikkje yte rettferd til diktet, som bør lesast i sin heilskap, men det utvalde drøymepartiet trefte meg den gongen boka kom ut, og blei verande i meg – det er noko med dei styggvakre plastposane som virvlar i vinden, og den biletskapande evna til poeten. Her får Shafieian plastposane nettopp til å forvandle seg til noko enda vakrare – svevande, frie fuglar – som brått blir til ein marerittaktig, klaustrofobisk motsats: «fugler som flakset i posene».

Dette brå og samstundes umerkelege kastet mellom det vakre og det vonde dukka opp att i lesinga av Skinnende døde. Her er òg ei veksling mellom draum og røyndom, minne og samtid, konkrete og abstrakte bilete.

Mazdak Shafieian voks opp i ein liten by i Iran. Han kom til Noreg saman med foreldra då han var 20 år, studerte litteratur og skrivekunst i Bergen og bur no i Oslo. Han har gitt ut to diktsamlingar, ei essaysamling og no ein roman, i tillegg til at han har vore redaktør for fleire ulike tidsskrift og publikasjonar.

Cathrine Strøm

Jeg drømte jeg befant meg i et øde landskap i natt;

hånd i hånd med min mor, barbeint og kald, stille,

som om det var høst, oktober, kanskje;

blant raslende blader og kvister og en gang iblant

rester av papir og plastposer som vinden

stadig vekk blåste bort, bort og lenger bort,

ut i det fjerne: en horisont

som det var umulig å se, bare mørket,

mørket og et uklart flimmer av skikkelser

som på avstand lignet mennesker –

dansende i luftlag, som gjennom et slør,

eller sett bak hinnen over øynene

på en ugle – og fra tid til annen:

lysegrå gjenstander på himmelen

som så ut som svevende fugler,

hvite plastposer i luften, eller:

fugler som flakset i posene …

(…)

Mazdak Shafieian

Emneknaggar

Fleire artiklar

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes
Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.

Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.

Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Krigen mellom kjønna

Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis