JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Zinken Hopp

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2553
20230428
2553
20230428

Eit av dei mest kjende dikta i Belgia er «Huldegedicht aan Singer» («Hyllestdikt til Singer») av Paul van Ostaijen (1896–1928) – det er eit feirande, ekspresjonistisk dikt om ei av dei store oppfinningane i samtida, ei symaskin av typen Singer. Van Ostaijen spelar òg på tydinga av Singer som songar og blandar poetisk høgstil med nonsensspråk og reklametekstar, samtidig som diktet er i frie vers med små og store bokstavar om kvarandre. Dette diktet og andre dikt i Het Sienjaal (1918) er rekna som det modernistiske gjennombrotet i nederlandsk litteratur.

Har vi noko liknande i norsk poesi? Kanskje Jord og jern (1933) av Rolf Jacobsen? Der feirar Jacobsen moderniteten med dikt som «Byens metafysikk», om «telefonkablenes knitrende liv» og «gassledningenes syke hoste i avgrunnen» mot «cigarettens blå sjel» som flagrar som ein kysk engel på gateplanet.

Eller kanskje høver det å jamføre Singer-diktet med «Til en elektrisk vaskemaskin» frå – merkelig nok! (1935) av Zinken Hopp (pseudonym for Signe Marie Hopp, 1905–1987). Hopp er mindre surrealistisk og eksperimentell enn van Ostaijen, og ho er sjølvsagt ikkje på nivå med Jacobsens poesi. Men studerer vi diktet nøye, ser vi at Hopp ikkje er borte vekk, ho heller. Rima og rytmen er uregelrette, og diktet er delt inn i strofer av ulik lengd – det speglar att oppbrotet i moderniteten, samtidig som ho tyr til det overnaturlege for å forklåre nyvinninga: Vaskemaskina er som eit fabeldyr, og den nye teknologien er «mer enn eventyr».

Seinare kjem dei avhumaniserande og miljøfarlege sidene ved ny teknologi fram i poesien, særleg hjå Rolf Jacobsen. Slik er det enno ikkje hjå Hopp, som i same diktet skriv: «Romantikkens fjerne tider/ drepes sent, men dør omsider,/ klarer ikke konkurransen/ med en prima vaskekum./ Florens under renessansen/ manglet sårt et vaskerum». Eg takkar Mads Claudi, som gjorde meg merksam på dette diktet.

Ronny Spaans

Til en elektrisk vaskemaskin

(utdrag)

En gang i hver tredje uke

er det tillatt oss å bruke

gårdens store felleseie,

det moderne vaskerum,

hvor vi ganske enkelt stapper

skiddentøiet i en luke

til en stor cylindrisk kum,

trykker lett på noen knapper

på en automat som fyller,

tømmer, koker, renser, tapper,

valser, vrir og gnir og skyller

– til det gamle tøi vi eier

henger pent på et stativ

på de varme tørkehyller.

Dette er teknikkens seier,

anvendt i en husmors liv.

(…)

Og jeg gir mig tid til å drømme,

ser de tusen laken strømme

ned i dette fabeldyr,

ser teknikkens herredømme

som er mer enn eventyr.

(…)

Zinken Hopp

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Eit av dei mest kjende dikta i Belgia er «Huldegedicht aan Singer» («Hyllestdikt til Singer») av Paul van Ostaijen (1896–1928) – det er eit feirande, ekspresjonistisk dikt om ei av dei store oppfinningane i samtida, ei symaskin av typen Singer. Van Ostaijen spelar òg på tydinga av Singer som songar og blandar poetisk høgstil med nonsensspråk og reklametekstar, samtidig som diktet er i frie vers med små og store bokstavar om kvarandre. Dette diktet og andre dikt i Het Sienjaal (1918) er rekna som det modernistiske gjennombrotet i nederlandsk litteratur.

Har vi noko liknande i norsk poesi? Kanskje Jord og jern (1933) av Rolf Jacobsen? Der feirar Jacobsen moderniteten med dikt som «Byens metafysikk», om «telefonkablenes knitrende liv» og «gassledningenes syke hoste i avgrunnen» mot «cigarettens blå sjel» som flagrar som ein kysk engel på gateplanet.

Eller kanskje høver det å jamføre Singer-diktet med «Til en elektrisk vaskemaskin» frå – merkelig nok! (1935) av Zinken Hopp (pseudonym for Signe Marie Hopp, 1905–1987). Hopp er mindre surrealistisk og eksperimentell enn van Ostaijen, og ho er sjølvsagt ikkje på nivå med Jacobsens poesi. Men studerer vi diktet nøye, ser vi at Hopp ikkje er borte vekk, ho heller. Rima og rytmen er uregelrette, og diktet er delt inn i strofer av ulik lengd – det speglar att oppbrotet i moderniteten, samtidig som ho tyr til det overnaturlege for å forklåre nyvinninga: Vaskemaskina er som eit fabeldyr, og den nye teknologien er «mer enn eventyr».

Seinare kjem dei avhumaniserande og miljøfarlege sidene ved ny teknologi fram i poesien, særleg hjå Rolf Jacobsen. Slik er det enno ikkje hjå Hopp, som i same diktet skriv: «Romantikkens fjerne tider/ drepes sent, men dør omsider,/ klarer ikke konkurransen/ med en prima vaskekum./ Florens under renessansen/ manglet sårt et vaskerum». Eg takkar Mads Claudi, som gjorde meg merksam på dette diktet.

Ronny Spaans

Til en elektrisk vaskemaskin

(utdrag)

En gang i hver tredje uke

er det tillatt oss å bruke

gårdens store felleseie,

det moderne vaskerum,

hvor vi ganske enkelt stapper

skiddentøiet i en luke

til en stor cylindrisk kum,

trykker lett på noen knapper

på en automat som fyller,

tømmer, koker, renser, tapper,

valser, vrir og gnir og skyller

– til det gamle tøi vi eier

henger pent på et stativ

på de varme tørkehyller.

Dette er teknikkens seier,

anvendt i en husmors liv.

(…)

Og jeg gir mig tid til å drømme,

ser de tusen laken strømme

ned i dette fabeldyr,

ser teknikkens herredømme

som er mer enn eventyr.

(…)

Zinken Hopp

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Foto: The Right Frame Media / Shutterstock

Samfunn
PernilleGrøndal

E-tenesta ser deg

Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker
Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis