Den magiske åtinga
Stølsvegen, som er undersolt og der snøen smeltar seint, vart åta 5. mai. 25. mai er det tydeleg skilnad. Åtinga har påskunda smeltinga med minst éin meter. 25. mai åta vi òg litt lenger nede i vegen.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Snøen ligg enno tjukk på Dag og Tid-stølen, knappe 800 meter over havet. Den planlagde buføringa 24. juni står i fare. Snøen skal ikkje berre smelta, men beitet må gro minst éi veke etter at snøen er borte, slik at Symra og dei andre kyrne får nok mat. Geitene klarer seg betre og kan eta nyutsprunge lauv.
Men vi er ikkje heilt hjelpelause. Vi har åta stølsvegen nokre stader der sola slepper dårleg til, slik at vi kjem oss til støls med den vesle mjølketanken når det er nok beite på stølstreet.
Åting, eller å mylda, er nærast som å trylla og vart brukt mykje på fjellgardar der det var snøtungt. Ein nytta mold eller oske som ein spreidde på snøen som låg på den dyrka marka. Det gjorde at snøsmeltinga kunne ta kortare tid om det var mildt og nok sol: Ein kunne framskunda smeltinga med 14 dagar.
Grunnen til at åting fungerer så godt, er enkel: Svart absorberer varme som gjer at energien frå sola vert verande i den mørke åtejorda, som deretter smeltar snøen rundt seg.
Elleve sekker med jord gjekk med. Det er eit slitsamt arbeid å spreia jord i blaut snø, men vel vert strevet. I år er det 10-årsjubileum for Dag og Tid-stølen.
Svein Gjerdåker
er stølsdreng og redaktør.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Snøen ligg enno tjukk på Dag og Tid-stølen, knappe 800 meter over havet. Den planlagde buføringa 24. juni står i fare. Snøen skal ikkje berre smelta, men beitet må gro minst éi veke etter at snøen er borte, slik at Symra og dei andre kyrne får nok mat. Geitene klarer seg betre og kan eta nyutsprunge lauv.
Men vi er ikkje heilt hjelpelause. Vi har åta stølsvegen nokre stader der sola slepper dårleg til, slik at vi kjem oss til støls med den vesle mjølketanken når det er nok beite på stølstreet.
Åting, eller å mylda, er nærast som å trylla og vart brukt mykje på fjellgardar der det var snøtungt. Ein nytta mold eller oske som ein spreidde på snøen som låg på den dyrka marka. Det gjorde at snøsmeltinga kunne ta kortare tid om det var mildt og nok sol: Ein kunne framskunda smeltinga med 14 dagar.
Grunnen til at åting fungerer så godt, er enkel: Svart absorberer varme som gjer at energien frå sola vert verande i den mørke åtejorda, som deretter smeltar snøen rundt seg.
Elleve sekker med jord gjekk med. Det er eit slitsamt arbeid å spreia jord i blaut snø, men vel vert strevet. I år er det 10-årsjubileum for Dag og Tid-stølen.
Svein Gjerdåker
er stølsdreng og redaktør.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.