Den magiske åtinga
Stølsvegen, som er undersolt og der snøen smeltar seint, vart åta 5. mai. 25. mai er det tydeleg skilnad. Åtinga har påskunda smeltinga med minst éin meter. 25. mai åta vi òg litt lenger nede i vegen.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Snøen ligg enno tjukk på Dag og Tid-stølen, knappe 800 meter over havet. Den planlagde buføringa 24. juni står i fare. Snøen skal ikkje berre smelta, men beitet må gro minst éi veke etter at snøen er borte, slik at Symra og dei andre kyrne får nok mat. Geitene klarer seg betre og kan eta nyutsprunge lauv.
Men vi er ikkje heilt hjelpelause. Vi har åta stølsvegen nokre stader der sola slepper dårleg til, slik at vi kjem oss til støls med den vesle mjølketanken når det er nok beite på stølstreet.
Åting, eller å mylda, er nærast som å trylla og vart brukt mykje på fjellgardar der det var snøtungt. Ein nytta mold eller oske som ein spreidde på snøen som låg på den dyrka marka. Det gjorde at snøsmeltinga kunne ta kortare tid om det var mildt og nok sol: Ein kunne framskunda smeltinga med 14 dagar.
Grunnen til at åting fungerer så godt, er enkel: Svart absorberer varme som gjer at energien frå sola vert verande i den mørke åtejorda, som deretter smeltar snøen rundt seg.
Elleve sekker med jord gjekk med. Det er eit slitsamt arbeid å spreia jord i blaut snø, men vel vert strevet. I år er det 10-årsjubileum for Dag og Tid-stølen.
Svein Gjerdåker
er stølsdreng og redaktør.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Snøen ligg enno tjukk på Dag og Tid-stølen, knappe 800 meter over havet. Den planlagde buføringa 24. juni står i fare. Snøen skal ikkje berre smelta, men beitet må gro minst éi veke etter at snøen er borte, slik at Symra og dei andre kyrne får nok mat. Geitene klarer seg betre og kan eta nyutsprunge lauv.
Men vi er ikkje heilt hjelpelause. Vi har åta stølsvegen nokre stader der sola slepper dårleg til, slik at vi kjem oss til støls med den vesle mjølketanken når det er nok beite på stølstreet.
Åting, eller å mylda, er nærast som å trylla og vart brukt mykje på fjellgardar der det var snøtungt. Ein nytta mold eller oske som ein spreidde på snøen som låg på den dyrka marka. Det gjorde at snøsmeltinga kunne ta kortare tid om det var mildt og nok sol: Ein kunne framskunda smeltinga med 14 dagar.
Grunnen til at åting fungerer så godt, er enkel: Svart absorberer varme som gjer at energien frå sola vert verande i den mørke åtejorda, som deretter smeltar snøen rundt seg.
Elleve sekker med jord gjekk med. Det er eit slitsamt arbeid å spreia jord i blaut snø, men vel vert strevet. I år er det 10-årsjubileum for Dag og Tid-stølen.
Svein Gjerdåker
er stølsdreng og redaktør.
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB
Ein endrar ikkje naturen med talemåtar
Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.
Foto: Kari Anette Austvik / NTB
Frå bridgeverda: Svidd utgang
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.
Foto: Lina Hindrum
Fadesar og fasadar
Roboten blir til mens vi ror.
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.