JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kultur
Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

2932
20190208

I en eventuell tegneserie

Skisser til ruter for Sigbjørn Obstfelder

I en tegneserie vil jeg ikke ta med alt, bare det

er godt. Hvis jeg kunne tegne, Sigbjørn,

skulle jeg ha strødd alle disse rutene som stjerner for deg,

ja, jeg ville laget en tegneserie.

Hver gang jeg har en tanke, tegner jeg en rute.

Men jeg tar ikke med alle.

Jeg tegner Sigbjørn Obstfelder med fine barter,

snurr og snørr

og voks og zig og zag og tik tak.

Sigbjørn Obstfelder får hengekøyer under øynene

og en syk pikes blikk

av malervennen sin.

Her går Sigbjørn Obstfelder arm i arm med Edvard Munch.

Her går de over en bro

Han ser merkelig ut, som en maske.

Jeg låner noe av Munchs Skrik og

Picassos kvinner, slik Picasso lånte

masker fra Afrika.

I en boble står Sigbjørn og skriver:

Det bildet skulle aldri hete Skrik,

det burde hete Ohne Titel!

Cecilie Løveid

Frå Vandreutstillinger: Dikt 2017

2932
20190208

I en eventuell tegneserie

Skisser til ruter for Sigbjørn Obstfelder

I en tegneserie vil jeg ikke ta med alt, bare det

er godt. Hvis jeg kunne tegne, Sigbjørn,

skulle jeg ha strødd alle disse rutene som stjerner for deg,

ja, jeg ville laget en tegneserie.

Hver gang jeg har en tanke, tegner jeg en rute.

Men jeg tar ikke med alle.

Jeg tegner Sigbjørn Obstfelder med fine barter,

snurr og snørr

og voks og zig og zag og tik tak.

Sigbjørn Obstfelder får hengekøyer under øynene

og en syk pikes blikk

av malervennen sin.

Her går Sigbjørn Obstfelder arm i arm med Edvard Munch.

Her går de over en bro

Han ser merkelig ut, som en maske.

Jeg låner noe av Munchs Skrik og

Picassos kvinner, slik Picasso lånte

masker fra Afrika.

I en boble står Sigbjørn og skriver:

Det bildet skulle aldri hete Skrik,

det burde hete Ohne Titel!

Cecilie Løveid

Frå Vandreutstillinger: Dikt 2017

Cecilie Løveid (1951–) fekk i 2017 Brageprisen for Vandreutstillinger, samlinga med lyriske, kunstfilosofiske perler der ho i ei rad prosadikt leitar fram den kunstnarlege essensen i verk av biletkunstnarar, musikarar, fotografar, performancekunstnarar og forfattarar som Andy Warhol, William Turner, Sasha Waltz, Kitty Kielland, Sigbjørn Obstfelder og mange fleire.

Utvalet fortel mykje om kunstnaren Løveid. Perspektivet er verdsomspennande. At Løveid sjølv kjenner eit tett band til den norske lyrikaren Sigbjørn Obstfelder, går fram av at fire av dikta er skrivne til og om han, ikkje berre dette eine.

I samlinga seier Løveid at ho ynskjer å laga ein teikneserie om Obsfelder, men i staden for teikningar nyttar ho «berre ord», som i seg sjølv er meir enn sterke nok. Løveid legg inn sitat frå eller klåre allusjonar til Obstfelders eiga dikting og Munchs bilete, og det verkar rett og rimeleg når ho sjølv gjer merksam på slike tydelege lån frå kunstnarar ho står nær.

Slik Løveid er inne på i dette diktet, var tilhøvet mellom dei to samtidige kunstnarvenene Munch og Obstfelder særskilt tett. «Skrik» vart måla i det same året (1893) Obstdelder gav ut det no nærast ikoniske dikt «Jeg ser», der han legg ope ei djup framandkjensle og ein eksistensiell angst, opplevinga av å leva i ei framand verd.

Løveid siterer både her og andre stader frå dette diktet og minner oss dessutan elles om andre Obstfelder-tekstar. Obstfelder sjølv sa om «Skrik» og Munch i ein artikkel i tidsskriftet Samtiden: «Han føler farver, og han føler i farver. Han ser dem ikke bare. Han ser sorg og skrig og grubel og visnen. Han ser ikke gult og rødt og blåt og violet. Han synger som lyrikeren lige ud, lar farverne rinde ud efter sine egne love, som bølger og klatter, begrænser dem ikke. Og som lyrikeren ligger han ofte det musikalske nær.» Obstfelder meiner at Munchs målarstykke til liks med ein symfoni ikkje treng nokon tittel: «Dette ord fra lydverdenen (det vil seia tittelen på biletet) forkvakler kun», skriv han. Løveid gjev han indirekte rett.

Vigdis Ystad

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Cecilie Løveid (1951–) fekk i 2017 Brageprisen for Vandreutstillinger, samlinga med lyriske, kunstfilosofiske perler der ho i ei rad prosadikt leitar fram den kunstnarlege essensen i verk av biletkunstnarar, musikarar, fotografar, performancekunstnarar og forfattarar som Andy Warhol, William Turner, Sasha Waltz, Kitty Kielland, Sigbjørn Obstfelder og mange fleire.

Utvalet fortel mykje om kunstnaren Løveid. Perspektivet er verdsomspennande. At Løveid sjølv kjenner eit tett band til den norske lyrikaren Sigbjørn Obstfelder, går fram av at fire av dikta er skrivne til og om han, ikkje berre dette eine.

I samlinga seier Løveid at ho ynskjer å laga ein teikneserie om Obsfelder, men i staden for teikningar nyttar ho «berre ord», som i seg sjølv er meir enn sterke nok. Løveid legg inn sitat frå eller klåre allusjonar til Obstfelders eiga dikting og Munchs bilete, og det verkar rett og rimeleg når ho sjølv gjer merksam på slike tydelege lån frå kunstnarar ho står nær.

Slik Løveid er inne på i dette diktet, var tilhøvet mellom dei to samtidige kunstnarvenene Munch og Obstfelder særskilt tett. «Skrik» vart måla i det same året (1893) Obstdelder gav ut det no nærast ikoniske dikt «Jeg ser», der han legg ope ei djup framandkjensle og ein eksistensiell angst, opplevinga av å leva i ei framand verd.

Løveid siterer både her og andre stader frå dette diktet og minner oss dessutan elles om andre Obstfelder-tekstar. Obstfelder sjølv sa om «Skrik» og Munch i ein artikkel i tidsskriftet Samtiden: «Han føler farver, og han føler i farver. Han ser dem ikke bare. Han ser sorg og skrig og grubel og visnen. Han ser ikke gult og rødt og blåt og violet. Han synger som lyrikeren lige ud, lar farverne rinde ud efter sine egne love, som bølger og klatter, begrænser dem ikke. Og som lyrikeren ligger han ofte det musikalske nær.» Obstfelder meiner at Munchs målarstykke til liks med ein symfoni ikkje treng nokon tittel: «Dette ord fra lydverdenen (det vil seia tittelen på biletet) forkvakler kun», skriv han. Løveid gjev han indirekte rett.

Vigdis Ystad

Emneknaggar

Fleire artiklar

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Monumental pedal

Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte
PrebenAavitsland

Meir om seinfølgjer

Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.

Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.

Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.

Foto: Maria Jemeljanova / Fide

SjakkKunnskap
Atle Grønn

«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

MusikkMeldingar

Ditt første andedrag er eit skrik

På plata All Born Screaming vender St. Vincent tilbake til, og reindyrkar, det som for mange har definert det kunstnarlege uttrykket hennar.

Øyvind Vågnes
St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

MusikkMeldingar

Ditt første andedrag er eit skrik

På plata All Born Screaming vender St. Vincent tilbake til, og reindyrkar, det som for mange har definert det kunstnarlege uttrykket hennar.

Øyvind Vågnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis