Bakkekontakt
Den nære kontakten med Bibelen er eitt karakteristisk trekk ved salmane til Elias Blix. Eit anna trekk, som truleg har hatt vel så mykje å seie for populariteten deira, er bakkekontakten, både i bokstaveleg og i overført tyding.
Det siste først: Kyrkja har ofte vore ein arena for store ord. Blix hadde ei evne til å finne passeleg store ord, ord som kunne tolke og helge kvardagen, ord som folk flest kunne ta i munnen og kjenne at dei kunne bruke som sine eigne.
Men det handlar òg om kontakten med eit fysisk landskap. I norske klasserom var lenge Palestina-kartet minst like viktig som Noregskartet. Den bibelske geografien høyrde tett saman med bibelhistoria.
Elias Blix var aldri i Det heilage landet. Han kom seg aldri lenger sør enn på kuropphald i Karlsbad (i dag Karlovy Vary i Tsjekkia).
Derimot kjende han terrenget i fedrelandet sitt svært godt, frå ein barndom i eit nordnorsk kystlandskap, frå byliv i Tromsø og Kristiania og ikkje minst frå dei mange fotturane i sommarferiane i studietida og seinare. På bryllaupsdagen 19. juli sende han ofte eit gratulasjonskort heim til fru Emma. Sjølv var han på gutetur til fjells.
Eit tydeleg døme på denne bakkekontakten er den enkle evangeliesalmen «Ein båt i stormen duva». Opningslinja, «Ein båt i stormen duva, men Jesus var um bord», parafraserer forteljinga om Jesus som stiller stormen. Men i neste linje, «Hans læresveinar gruva då båra braut på fjord», er forteljinga med eitt omplassert frå Gennesaretsjøen og inn i eit landskap og ein situasjon som var velkjend langs heile norskekysten.
Grepet er ikkje like tydeleg i «Med Jesus vil eg fara». Likevel gir salmen ei kjensle av at ferda går i eit kjent landskap. Betlehem og Saron er ikkje fjerne og eksotiske stader, det verkar mest som vinstokken høyrer naturleg heime i norsk flora.
Det er dette ein i teologien kallar stadeigengjering, eller kontekstualisering, for å seie det på fint. Elias Blix flytta Sarons dal til Noreg lenge før Aril Edvardsen gjorde det.
Anders Aschim
Anders Aschim er professor
ved Høgskolen i Innlandet.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den nære kontakten med Bibelen er eitt karakteristisk trekk ved salmane til Elias Blix. Eit anna trekk, som truleg har hatt vel så mykje å seie for populariteten deira, er bakkekontakten, både i bokstaveleg og i overført tyding.
Det siste først: Kyrkja har ofte vore ein arena for store ord. Blix hadde ei evne til å finne passeleg store ord, ord som kunne tolke og helge kvardagen, ord som folk flest kunne ta i munnen og kjenne at dei kunne bruke som sine eigne.
Men det handlar òg om kontakten med eit fysisk landskap. I norske klasserom var lenge Palestina-kartet minst like viktig som Noregskartet. Den bibelske geografien høyrde tett saman med bibelhistoria.
Elias Blix var aldri i Det heilage landet. Han kom seg aldri lenger sør enn på kuropphald i Karlsbad (i dag Karlovy Vary i Tsjekkia).
Derimot kjende han terrenget i fedrelandet sitt svært godt, frå ein barndom i eit nordnorsk kystlandskap, frå byliv i Tromsø og Kristiania og ikkje minst frå dei mange fotturane i sommarferiane i studietida og seinare. På bryllaupsdagen 19. juli sende han ofte eit gratulasjonskort heim til fru Emma. Sjølv var han på gutetur til fjells.
Eit tydeleg døme på denne bakkekontakten er den enkle evangeliesalmen «Ein båt i stormen duva». Opningslinja, «Ein båt i stormen duva, men Jesus var um bord», parafraserer forteljinga om Jesus som stiller stormen. Men i neste linje, «Hans læresveinar gruva då båra braut på fjord», er forteljinga med eitt omplassert frå Gennesaretsjøen og inn i eit landskap og ein situasjon som var velkjend langs heile norskekysten.
Grepet er ikkje like tydeleg i «Med Jesus vil eg fara». Likevel gir salmen ei kjensle av at ferda går i eit kjent landskap. Betlehem og Saron er ikkje fjerne og eksotiske stader, det verkar mest som vinstokken høyrer naturleg heime i norsk flora.
Det er dette ein i teologien kallar stadeigengjering, eller kontekstualisering, for å seie det på fint. Elias Blix flytta Sarons dal til Noreg lenge før Aril Edvardsen gjorde det.
Anders Aschim
Anders Aschim er professor
ved Høgskolen i Innlandet.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.