Musikk
Arkivet: Kom heim, Fannie Mae!
Buster Brown og Ringnes-flaske på baksida av minnealbumet DJM gav ut i 1976.
Svarte bluesartistar kom framleis inn på dei amerikanske poplistene i 1960, men robust munnspelblues med hujande «whoopin’ and hollerin’»-vokal som imiterte togfløyting, nådde sjeldan lenger enn til Newport Folk Festival.
Den røffe bluessongaren Buster Brown spelte inn «Fannie Mae» med Sonny Terry-inspirert munnspel hjå den svarte musikkentreprenøren Bobby Robinson i hjartet av Harlem på 125. gate i New York. Studioet låg rett ved Apollo Theater der alle som var verde å sjå i svart musikk, opptredde.
Robinson elska rhythm & blues-saksofonistar og sytte for at den råe countrybluesen til Buster Brown fekk ei feit, urban saksofonrekke snøftande bak munnspelet, medan Jimmy Spruill, den råaste elgitaristen i New York, la inn dei mest effektive riffa sine. Plata nådde 38.-plass på Top 40 i februar 1960: «Fannie Mae, baby won’t you please come home (2 x) Since you left me I feel so all alone».
Stones nytta same melodi på «The Under Assistant West Coast Promotion Man», B-sida på «Satisfaction», og når Beach Boys syng «Help me Rhonda, help, help me Rhonda», syng dei også «Fannie Mae».
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
